Alltid beredt i møte med naturkrefter – både i Geiranger og Skjåk?

RYDDING: Ingen kan være helt beredt på det uforutsette. Men ingen skal heller bli overlatt til seg selv, skriver Ketil Kjenseth om kostand og arbeid knyttet til opprydding - her fra utslippet av glasopor etter flommen i Skjåk i fjor høst.

RYDDING: Ingen kan være helt beredt på det uforutsette. Men ingen skal heller bli overlatt til seg selv, skriver Ketil Kjenseth om kostand og arbeid knyttet til opprydding - her fra utslippet av glasopor etter flommen i Skjåk i fjor høst. Foto:

Av
DEL

DEBATT
Jeg vil bruke to relativt ekstreme hendelser det siste halvåret til å vise at vi både er beredt og ikke beredt på å møte naturens krefter i Norge. Og at flaks og uflaks spiller en rolle for konsekvensene. Men – viktigst av alt; i begge hendelsene ble det ikke tap av liv.

Hendelsen med cruiseskipet «Viking Sky» utenfor Hustadvika viste oss at vi har en redningstjeneste i verdensklasse i Norge, hvor alle ressursene fant hverandre da uhellet først var ute. Alle fire motorene stoppet samtidig på cruiseskipet med over 1300 passasjerer om bord. Var det teknisk uflaks? Eller ble uværet undervurdert?

I hvert fall var det flaks at skipet kom seg videre til land, etter hvert. Hvis ikke hadde det vært helt umulig å evakuere så mange passasjerer med helikopter. Mellom fjorder og fjell, Geiranger og Galdhøpiggen, kommer det tusenvis av turister inn hver dag i sommerhalvåret. Med båter fra vest og biler og busser fra øst. De aller, aller fleste dagene i året er dette bare fryd og gammen. Men én times tid kan gjøre en forskjell.

Ved midnatt 14. oktober i fjor ble det målt 21 grader i Lom. NVE greide ikke å forutsi en slik temperatur der midt på natta, langt på høsten – i fjellet. Sammen med snøsmelting og store nedbørmengder, 37 mm målt på Sognefjellet samme kveld og natt, gikk Øvre Otta helt over styr – midt på natta mens folk flest lå og sov. Bare flaks gjorde at liv ikke gikk tapt.

Mens et cruiseskip i havsnød, som ikke havarerer, etterlater seg få fysiske spor er det dype spor i og langs elveleiet i øvre deler av Ottavassdraget. I tillegg er det mange tusen glinsende spor, i form av glasskuler. En hel fabrikk, som resirkulerer glass, gikk på elva.

Det ingen hadde fantasi til å forestille seg, 21 varmegrader i fjellet en oktobernatt, ekstremt mye nedbør og at mange tusen glasskuler skulle bli blandet med vannmassene i en storflom – det har skjedd

For oss i Norge er det ikke økt temperatur som konsekvens av global oppvarming som er den største utfordringen – på kort sikt. Det er vannet, både for mye og for lite. Og de offentlige aktørene – som ikke alltid finner hverandre.

Oppland på skadetoppen: Særlig gjelder dette i det nye Innlandet – Oppland og Hedmark. Våre fylker topper statistikken i Statens naturskadeordning. Skader på privat eiendom som ikke kan forsikres mot naturskade. I 2018 fikk Hedmark utbetalt mest i erstatning, nesten 17 mill. kr av totalt 73 mill. kr, mens Oppland hadde flest saker (97 av totalt 567).

2018 var også et helt ekstremt år for erstatning etter avlingssvikt, med 14 944 søknader om erstatning som følge av tørken. Eller mangel på vann. Så langt er det utbetalt 1,6 milliarder kr. Den forrige «rekorden» var fra 2011, da det kom inn 2 496 søknader. Også her ligger våre fylker i toppen.

Skjåk ble hardt rammet også av tørkesommeren. Nettselskapet satte blant annet ned nettleia for å avlaste bøndenes store utgifter til å pumpe vann. Det er bra at landbruket har gode ordninger for avlingsskade. Både regjering, statsråd, Stortinget og byråkratiet har vist handlekraft.

Like lett har det ikke vært for Skjåk kommune og Glasopor AS å få forståelse for bistand fra storsamfunnet etter flommen i fjor høst. Det er anslått at opprydding i Ottavassdraget mellom Skjåk og Vågåvatnet vil koste om lag 20 mill. kr.

Tidsvinduet for opprydding er de neste 4–6 ukene. Jeg har fulgt denne saken tett og håper vi nå nærmer oss et «spleiselag» for mest mulig opprydding. Før neste flom.

Ekstreme hendelser, og særlig ekstrem nedbør, vil koste Norge milliarder i årene som kommer – i forebygging og reparasjon av skader etter flom og ras. Mangel på vann, på rett sted til rett tid, vil også koste oss.

For meg, som leder av energi- og miljøkomiteen, er «case Skjåk» ikke bare en hendelse. Det er noe vi må ta lærdom av. For framtida. Vi må se på prinsipper, organisering, forvaltning og økonomi.

Ingen kan være helt beredt på det uforutsette. Men ingen skal heller bli overlatt til seg selv.

Ketil Kjenseth

Stortingsrepr. (V), Oppland
Leder av Stortingets energi- og miljøkomite

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags