Flomkrise – igjen

Av
DEL

leserinnlegg 

Så har vi hatt en flom igjen som har ført til skader og store utgifter nok en gang. Det fører til at jeg føler behov for å gripe til min penn også denne gangen, som jeg gjorde i forbindelse med tidligere flomkatastrofer, spesielt da de to store da Weikleåa raserte lokalsamfunnet i Kvam i 2011 og igjen 2013. Sistnevnte før en hadde rukket å rydde opp etter den første. Senere år kom det flere mindre flommer på denne årstiden, men likevel store nok til å stenge stamvegen E6 gjennom Gudbrandsdalen og skade store landbruksområder.

Årets flom brakte egentlig ikke med seg særlig mye vann. Problemet lå ikke der. Problemet var at det ikke var plass til vannet i elveløpet fordi det ikke var ryddet siden forrige flom, som i Kvam og i Skjåk. Spredningen av glasoporen langs elvebreddene helt ned til Vinstra har en typisk årsak. Nemlig at sentrale politiske nivåer ikke klarte å bli enige med seg selv om å handle slik at det kunne ryddes opp i tide etter flommen i oktober 2018.

Jostein Hernæs hevder i sin avisartikkel i GD at det ekstreme har blitt det normale på grunn av klimaendringene. Det krever at samfunnet vårt må være mye mer på hugget og må finne fram til nye handlingsmønstre slik at vi kan begynne å forebygge i stedet for å reparere. Det betyr at gamle bekke- og elveløp må ryddes for masser slik at det blir plass til vannet og at det deretter må ryddes kontinuerlig etter at store nedbørsmengder har ført med seg nye masser.  Ansvaret for dette må ligge hos sentrale myndigheter ikke minst økonomisk. Det vil være helt urimelig at kommunene skal være med å betale for dette. De har nok med å takle de basale tjenestene til innbyggerne: helse, omsorg, oppvekst, utdanning, infrastruktur og arealforvaltning. Finansieringen av mange disse tjenestene har forøvrig i lang tid vært underfinansiert. Det er nok å nevne Samordningsreformen.

For noen år siden sto jeg på talerstolen i et Landsmøte for Høyre og foreslo at det skulle opprettes et flomfond på kr. 1 milliard til løsning av lokale kriser.  Stillheten i salen var overdøvende.

Les også: Det ekstreme har blitt det nye normale

Les også: Når flommene vokser

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags