Når flommene vokser

Jo Heringstad skriver om flom,  vernede vassdrag og kraftutbygging.

Jo Heringstad skriver om flom, vernede vassdrag og kraftutbygging. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

«Det ekstreme har blitt det nye normale», skrev kommentator Jostein Hernæs i forkant av vår- og regnværsflom i Lågen, med foto av oversvømt boligfelt i Bismo i Skjåk i oktober i fjor, som illustrasjon. Med dette mener han vel at det som før var «storflom» nå har blitt vanlig flom.

Undertegnede har tatt vare på Samlet Plan-rapport om eventuell utbygging av Jora i Lesja-Dovre fra 1984, selv om den rapporten ble uaktuell da det sidevassdraget ble vernet i 2005. I Samlet Plan for vassdrag skulle flom- og erosjonssikring være eget tema; men i Jora-rapporten er det nesten ikke nevnt: Det er bare noen få linjer om kort Lågen-strekning fra utløp fra et kraftverk for Jora til samløpet med Jora. Lågen-strekningen gjennom 7 kommuner til Mjøsa er ikke nevnt!

Kulturminnevern har fått stor plass, både i rapportdelen om bruksformer og interesser i vassdraget, og i rapportdelen om virkninger av eventuell utbygging: En konservator har vurdert virkningene av kraftutbygging i Joras nedbørfelt som «meget store negative», selv om utbyggingen var planlagt med bruk av bare Aursjøen i nabovassdrag som magasin, nettopp for å unngå neddemming av gamle kulturminner langs Jora.

For overføring av vann fra Jora til Gautsjøen-Aursjøen skulle det sprenges tunnel med 18 kv.m. tverrsnitt. Den ville «sluke» mye vann, og redusere flomvannføringene i Jora til Lågen og i Lågen videre til samløpet med Ottaelva tilsvarende. Dette ville blitt billig flomsikring av del av stasjonsbyen Otta og stort lavtliggende jordbruksareal i Sel kommune, sammenlignet med tiltak som er vurderte som deler av Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som neppe blir gjennomførte.

Å oppheve vedtak om vern av et vassdrag som Jora «sitter langt inne», selv om det – som antydet her – er stor(e) feil i forutsetning(er) for slikt vedtak: Det beste argumentet for utbygging i stedet for vedvarende vern av Jora, er nok at det med overføring av mye vann til Aursjøen og videre vestover kan bygges et kraftverk langt inne i Eikesdalen: De som hevder at Eikesdalen er den dalen i landet som er mest «skamfert» av kraftutbygging har noe rett. Noe kan «repareres» med å skaffe nytt vann – fra Jora, så den ødelagte elvestrekningen fra Finnset til Eikesdalsvatnet kan «gjenvinnes» som lakseelv!

 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags