«Hvorfor tar det så lang tid før jeg får kjøre opp?»

FØRERKORT: Når øvelseskjøringen er unnagjort er det tid for oppkjøring. Om sommeren er det ekstra pågang. Ventetida kan av og til bli litt lang.

FØRERKORT: Når øvelseskjøringen er unnagjort er det tid for oppkjøring. Om sommeren er det ekstra pågang. Ventetida kan av og til bli litt lang. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
I Statens vegvesen får vi ofte dette spørsmålet. Gjerne etterfulgt av påstander om at vi jobber ineffektivt og planlegger dårlig. Påstandene kan ikke få stå uimotsagt.

Til tider har vi lengre bestillingstid for førerprøver enn det vi skulle ønsket oss. Jeg forstår også frustrasjonene i trafikkskolebransjen og ikke minst hos kandidatene som har gledet seg til å «ta lappen», men som opplever at de må vente.

At vi jobber ineffektivt vil jeg derimot tilbakevise med en gang. I sommermånedene kjører alle våre sensorer førerprøver hver dag. Alle andre oppgaver er lagt til side i denne perioden. Det blir i tillegg jobbet overtid flere steder for å ta etter for den store pågangen vi opplever disse månedene.

Kravet som stilles til oss er at bestillingstiden for førerprøver i klasse B (personbil) ikke skal overstige 30 dager i juni, juli og august. Resten av året skal bestillingstiden være maksimalt 20 dager. Dette klarer vi stort sett å overholde, men i perioder klarer vi ikke å levere i henhold til kravet.

Det er flere årsaker til at det blir lange bestillingstider. Enkelte av disse er utenfor Statens vegvesens kontroll.

Våre sensorer har, som alle andre arbeidstakere i Norge, krav på tre uker sammenhengende ferie. Alle sensorer tar ikke fri i juli, men ferieavviklingen gjør at vi ikke har samme kapasitet om sommeren som ellers i året. Det er ikke lett å leie inn sommervikarer, da det å være førerprøvesensor krever minst et halvt års studium i tillegg til relevant fagutdanning.

I sommerhalvåret har vi en ekstra målgruppe: De som skal ta førerkort på motorsykkel. Disse ekstra førerprøvene må vi kjøre med samme antall sensorer som vi har ellers i året.

Bør vi ikke da ansette flere sensorer? Jo, i perioder med stor pågang i sommerhalvåret kunne vi trengt flere sensorer, men hva skal de gjøre i vinterhalvåret? Da er pågangen en helt annen, og bestillingstidene mye kortere. Et overskudd av statlige ansatte hver vinter er ikke effektiv forvaltning av skattepenger.

I en artikkel på hjemmesiden til Autoriserte trafikkskolers landsforening hevder stortingsrepresentant Morten Stordalen (Frp) at trafikklærere bør kunne kjøre førerprøver for å få ned bestillingstiden. Sett utenfra kan dette høres ut som en enkel og god løsning, men vi er pålagt å følge EU-reglementet for førerprøver. Dette reglementet sier klart og tydelig at personer som driver føreropplæring ikke skal stå for sensur. Det er både trafikksikkerhet og habilitet som ligger til grunn for dette.

Hva med å privatisere hele førerprøveordningen? Det er også en mulighet. På oppdrag fra regjeringen har vi tidligere i år levert en vurdering rundt dette. Der peker vi blant annet på at en privatisering vil kreve omfattende endringer i lover og regler, noe som ligger utenfor vårt handlingsrom. Jeg opplever også at både publikum og flere av aktørene i bransjen ønsker at denne myndighetsoppgaven fortsatt skal gjøres av det offentlige.

Hva gjør så vi i Statens vegvesen for å få ned bestillingstidene? Jeg mener vi gjør det vi kan innenfor de rammene vi har. Våre sensorer har fullt fokus på å kjøre prøver i disse ukene. Vi vurderer også hele tiden behovet for å kjøre førerprøver på kveldstid og på lørdager. I tillegg flytter vi sensorer som har ledig kapasitet mellom trafikkstasjoner, slik at de kan bistå med å få ned bestillingstidene.

Vi jobber hele tiden for å ha ledige timer minst ti uker fram i tid. Avbestillinger skjer hver dag. Da dukker det opp timer på kort varsel. Gjennom tett dialog med trafikkskolene forsøker vi å tilby enhver ledig time som dukker opp til deres kandidater. Slik kan enkelte kandidater oppleve at de får kjørt opp raskere enn det som tidligere var planlagt.

Vi oppfordrer også alle kandidater til å forberede seg godt før de kommer til en av våre trafikkstasjoner for å ta praktisk førerprøve. Hver kandidat som stryker må bestille ny time, og bidrar dermed til å forlenge våre køer. Per i dag er strykprosenten på landsbasis på rundt 30 prosent. Både vi og trafikkskolebransjen er enige om at dette er for høyt. Trafikklærere som kommer til oss med kandidater som ikke har de ferdighetene som kreves for å kjøre bil, bidrar til å forverre situasjonen. Jeg er derfor glad for at bransjeorganisasjonene ATL og Trafikkforum støtter oss i denne oppfordringen.

Vi gjør hva vi kan for å bedre situasjonen. Dersom det hadde vært en enkel løsning på utfordringen, ville vi gjennomført den for lenge siden.

Kjetil Wigdel

Leder for Trafikant- og kjøretøyavdelingen, Statens vegvesen Region øst

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags