Som Unifil-soldat fra Norbatt 1 i Sør Libanon i 1978, har jeg i 22 år vært medlem i FN-veteranenes landsforbund. (Senere som NVIO)

Organisasjonen for veteranene er av stor betydning og svært mange av medlemmene har og har hatt god hjelp og støtte. Det var derfor ingen enkel sak å ta det skritt og melde seg ut av fellesskapet, slik som jeg så altså har gjort.

Bakgrunnen for dette ligger i mye av det norske politikere og det norske forsvaret har prioritert og gjennomført. For meg er det stor forskjell på det fredsbevarende oppdraget UNIFIL var med på i Sør Libanon i over 20 år, og de såkalte fredsskapende/fredsopprettholdene operasjonene som er- og fortsatt blir gjennomført under NATO-flagget. Stort sett med Norsk velsignelse. Bombing og militærmakt er ikke ukjente begrep.

Etter at «jernteppet» falt, så har NATO og vesten fra dag 1 ført en politikk og vist en holdning som etter mitt skjønn bare har økt spenningsnivået mellom nabostatene i Øst- og Vest-Europa. Dette er selvsagt ikke ensidig. Mr. Putin er ingen enkel nabo å forholde seg til, så jeg applauderer slettes ikke regimet i Russland. Men jeg må likevel si at jeg har en viss forståelse for deres opptreden, når Vest-Europa og især Norge inviterer til etablering av Amerikanske militærbaser rett utenfor «hagegjerdene» deres.

Et annet stridstema er innblanding og tilnærming fra både NATO og EU i Øst-Europa. For eksempel Ukraina. Dette og andre forhold har Norge etter mitt skjønn aldri tatt tilstrekkelig på alvor. (Hvem var Frode Berg på oppdrag for…?)

Innad i NATO har vel heller ikke tonen blitt mer forsonende under Jens sin kommando

For meg blir det derfor vanskelig å bli med videre i en organisasjon som blir mer og mer knytta opp mot NATO og ikke FN.

Jeg er smertelig klar over at mitt være eller ikke være som medlem av NVIO, eller min oppfatning og holdning til dette, har svært begrensa eller ingen betydning. Men det får være min måte å uttrykke frustrasjon og bekymring for en tvilsom måte å drive avspennings- og fredsbevarende arbeid på.

Noen vil kanskje spørre hva veteranforbundet har med dette å gjøre, og kanskje med rette. I den forbindelse vil jeg kort nevne: Våren 2018 var det 40 årsmarkering for vår deltakelse i Sør-Libanon. Først med lokale arrangementer over hele landet, og til slutt en felles markering på Akershus festning i Oslo. Jeg var der, sammen med flere tusen veteraner. Der var også to av våre statsråder tildelt oppgaver. Helt naturlig så fikk forsvarsministeren anledning til å holde en tale til veteranene. Men hva i alle dager hadde fiskeriministeren der å gjøre? Riktig nok så kunne han fortelle at han hadde vært ute som FN-soldat og var stolt av det.

Jeg hadde den tvilsomme æren av å være til stede under has tale, men sier rett ut at hans bidrag fra talerstolen rett og slett var pinlig. Det var med på å gjøre det enklere for meg å ta skrittet å melde meg ut av veteranforbundet.

Når en person som Per Sandberg blir invitert til slike oppgaver, så ønsker ikke jeg å bli med videre.

Takker for meg som tidligere medlem av FN veteranenes landsforbund, og ønsker alle veteraner lykke til videre.