Fuglene trenger jordbrukslandskapet

565 arter av artene på rødlista har kulturlandskapet som sitt hovedhabitat. Flere av dem er fugler, som åkerrikse, vipe, storspove, sanglerke, stær og gulspurv.

565 arter av artene på rødlista har kulturlandskapet som sitt hovedhabitat. Flere av dem er fugler, som åkerrikse, vipe, storspove, sanglerke, stær og gulspurv. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

leserinnlegg 43,5 % av arealet i EU er jordbruksland, mye svært intensivt drevet. Behovet for en langsiktig og gjennomtenkt jordbrukspolitikk med bærekraftig bruk av arealene er større enn noen gang etter at oppsiktsvekkende nyheter om reduksjoner av insekts- og fuglebestander stadig publiseres. Hvilken vei går Norge?

Intensjonen bak EUs jordbrukspolitikk etter andre verdenskrig har vært god: rikelig med mat til alle gjennom økt volumproduksjon. Ved å sikre en minimumspris for produktene, og direkte subsidier for bestemte avlinger, har EU nådd sine mål. Men artene som er avhengige av et variert kulturlandskap har betalt prisen. I Tyskland melder naturvernorganisasjonen NABU at hekkefuglbestanden ble redusert med 15 % mellom 1998 og 2009. Også vanlige arter som gråspurv og bokfink er rammet, noe som viser at viktige funksjoner i naturen er skadet. Utviklingen må sees i sammenheng med tilbakegangen i biomassen med insekter, som i nordvest-Tyskland er redusert med 76-81 % siden 1990.

Nylig kom lignende undersøkelser fra Frankrike som viser samme utvikling: løpet av de siste 15 årene har 1/3 av fuglene forsvunnet. Det er rett og slett ikke levelig for dem lengre på den franske landsbygda. Forskerne bak studiene nøler ikke med å kalle det en økologisk katastrofe, og mener enkelte områder er å regne som biologiske ørkener. Man har brukt mye ressurser på å pønske ut hvordan man blir kvitt «ugress», kantsoner, fuktige areal og bekker, og fremelske monokulturer med mais, raps og hvete.  Følgelig har den samlede tilbakegangen hos europeiske fugler tilknyttet jordbruket har vært på over 50 % de siste 30 årene.

Også naturmangfoldet tilknyttet kulturlandskap i Norge er rammet. 565 arter av artene på rødlista har kulturlandskapet som sitt hovedhabitat. Flere av dem er fugler, som åkerrikse, vipe, storspove, sanglerke, stær og gulspurv. Norge er en del av en utviklingstrend i hele den vestlige verden, selv om viktige forskjeller finnes. Jordbruksarealet dekker bare 3 % av Norges landareal, men er likevel av stor betydning som livsmiljø for et mylder av ulike arter og økosystemer. Topografiske og klimamessige særegenheter har skapt variasjon i biotoper, med tradisjonelt små driftsenheter og høy grad av lokal ressursutnyttelse. Naturmangfoldet er særlig knyttet til restbiotoper som for eksempel åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer.

Det er avgjørende at vi opprettholder et variert jordbrukslandskap med stabile økosystemtjenester også i fremtiden. Men jordbruksarealet er i tilbakegang, og gjengroing av ekstensive gressmark og beitearealer følger av strukturendringer i norsk landbruk.

Med det grønne skiftet skal vi legge til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Da må sikre alle godene kulturlandskapet gir: økosystemtjenester, naturmangfoldet, kulturbærende element, opplevelser, turisme – kort sagt en naturvennlig matproduksjon etterspurt hos stadig mer kvalitetsbevisste forbrukere. Et viktige tiltak vil være å utvikle langt bedre ordninger med tilskudd til økosystemtjenester som bevaring av naturmangfold. Myndighetene sitter med ansvaret for å sikre et jordbruk vi, og fuglene, kan leve med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags