Å rette baker for smed?

Glasopor ble vasket med flommen nedover Ottaelva. Her ved Eidefossen på Lalm.

Glasopor ble vasket med flommen nedover Ottaelva. Her ved Eidefossen på Lalm. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

Fylkesmannen har gitt Glasopor AS pålegg om å rydde opp, etter at ekstrem flom i Otta-elva i fjor høst tok med seg isolasjonsmateriale fra denne bedriften i Skjåk, og spredte enormt antall isolasjonsbiter på lang strekning langs vassdraget. Har visse andre større ansvar for denne flommen og skadene av den enn Glasopor AS?

Undertegnede fulgte godt med i den langdryge striden om utbygging av Øvre Otta; men kan ikke huske at skadeflommer var noe tema da. I Vassdragsrapporten for Øvre Otta (Samlet Plan for vassdrag) er det mange andre temaer, med hver sine kart og mye mer tekst enn «flom- og erosjonssikring». Kartet som er felles for landbruk, reindrift og «flom- og erosjonssikring» har tegnforklaring, med et symbol for «flomutsatt område». Dette symbolet finnes ikke på den delen av kartet som dekker vassdraget i Skjåk, og heller ikke på den delen som dekker vassdraget i Lom, der Medalen er kjent for å være flomutsatt.

Det er et halvt århundre siden Planavdelingen i Statkraft skulle utrede utbyggings-mulighetene i stort område med navnet Jotunheimen-Breheimen. I Skjåk ble deres plan et Ånstad hovedkraftverk med utløp direkte til Ottavatnet, for vann fra Liavatnet og Vulu-vatnet i Skjåk samt Dalsvatnet i Bøverdalen. Annet viktig prosjekt var å pumpe mye vann fra dette inntaksnivået opp til digert magasin i Rauddalen sommerstid. Dels for å forskyve kraftproduksjon i Skjåk fra sommerperiode til vinterperiode, og dels for å jevne ut vannføringen til et annet kraftverk de planla, med tunnel fra Eidefossen ved Lalm til Harpefoss!   

Undertegnede våger å påstå at flomskadene i Skjåk i fjor høst ville vært unngått, med utbygging etter denne planen i stedet for en drastisk redusert plan B. Med sterk prioritering av «klassisk» naturvern, har vassdragsforvalterne skuslet bort den historiske muligheten de hadde, til å løse flomproblemene i Skjåk en gang for alle!

Det går an å hevde at «tusenårsflommen» i Skjåk sent i fjor høst ikke var naturlig: At den var følge av mye CO2 i atmosfæren, og som det var «menneskeskapt». Med litt høyere temperatur må det nødvendigvis bli både fordamping av mer vann fra havet, sterkere sirkulasjon i atmosfæren, og kraftigere nedbør noen steder. Dette var kjent da de viktige beslutningene om Øvre Otta ble tatt; men fikk altså ingen betydning.

Undertegnede mener altså at de som forvalter et vassdrag har ansvar for flomskader, når de verner det mot tekniske inngrep, eller begrenser kraftutbygging så sterkt at den flomdempende virkningen av det blir liten, som i Skjåk.

Det er vel direkte uansvarlig å verne kjente flomelver som Finna i Vågå; for det som har skjedd to ganger i Kvam kan vel skje også i Vågåmo: At det i regnværsflom raser mye masse ned i elveløpet, at mye av den følger med flomvannet et stykke; men stanser og fyller opp elveløpet i Vågåmo, så vann går over de svært solide flomverkene der?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags