Strenge krav til en gondolbane i Lillehammer

Initiativet til en gondolbane i Lillehammer vil blant annet bli håndtert etter bestemmelser i taubaneloven. Innsenderen viser til hvordan punkter i denne loven vil være aktuelle for et eventuelt prosjekt i Lillehammer.

Initiativet til en gondolbane i Lillehammer vil blant annet bli håndtert etter bestemmelser i taubaneloven. Innsenderen viser til hvordan punkter i denne loven vil være aktuelle for et eventuelt prosjekt i Lillehammer. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg

Lillehammer, overskrift i GD august 2018: «Gondolbane innen 2022».

Voss, overskrift fra april 2017: «Kristen Skjeldal får gondolbane rett over hustaket: Vi må trolig flytte».

Interessenter fra Lillehammerområdet har i oppslag i GD markedsført sin plan om gondolbane fra Strandtorget, via mellomstasjoner i Lysgårdsbakken, til endestasjon i Birkebeinerlia.


På Voss er Voss Resort i gang med å bygge gondolbane med startstasjon ved jernbanestasjonen og endestasjon på utsiktspunktet Hanguren.

Voss kommunestyre vedtok i 2017 med 30 mot 13 stemmer å gå for ekspropriasjon av eiendom til bygging av gondolbanen som er døpt Hangursbanen. Både Lillehammer og Voss har ordførere fra Ap.

Gjennom forhåndstiltredelse er start- og endestasjonene på Voss nærmest fullført og kabelstrekk mellom stasjonene er annonsert til okt./nov. 2018. Trafikken på Hangursbanen er foreløpig planlagt slik at 18 ganger i døgnet året rundt, vil 25-30 hus- og villaeiere få gondolvognene over hustakene.

Kristen Skjeldal har uttalt til VG: Gondolbanen kan være et kjempeviktig og spennende prosjekt for Voss, men jeg stiller meg veldig undrende til at en bane skal gå like over hustak.

I et avisinnlegg i avisen Hordaland har Skjeldal skrevet at «saken er en stor personlig belastning for han» og at saken har gjort noe med han i forholdet til sitt eget hjem «fordi han ikke vet om han nå må rive».

Skjeldal sier videre at det ikke bare oppleves som en ulempe for ham med innsyn og redusert utsyn, noe som forringer verdien av eiendommen, men at han også vil oppleve det som faretruende å bo under gondolbanen. Om dette sa Skjeldal: «Å bo under en gondolbane vet jeg ikke om jeg tar sjansen på. Mest sannsynlig må jeg flytte, selv om de sier det er trygt og greit så er det jo min opplevelse av det som teller».

På Voss er det 20-30 huseiere som blir særlig berørt. At antallet ikke kan angis eksakt skyldes at sikkerhetssonen rundt kabeltraseen ikke er endelig bestemt selv om lovverket (Taubaneloven) er klar på dette punktet.

Denne usikkerheten skyldes at utbygger, Voss Resort og Voss kommune, på den ene siden og berørte hus- og villaeiere ved en Aksjonsforening på den andre siden, er i åpen konflikt.

Konflikten berører hele prosjektets fundament og lovligheten av kommunestyrets vedtak, samt stor uenighet om prosessen så langt har gått etter lov- og forskriftsbestemmelsene (Taubaneloven med forskrift fra 1. juli 2017).

Aksjonsforeningen har stevnet Voss Resort og Voss kommune for Bergen Byrett vedr. lovligheten av det igangsatte prosjekt, samt krav om subsidiær ulempeserstatning. Saken i Bergen Byrett er ikke berammet. Dette er en viktig sak som sikkert vil skape presedens vedr. lovanvendelse i forhold til den nye taubaneloven for nye prosjekter.

Voss Resort har for øvrig innrømmet at berørte huseiere har fått lite og intet av informasjon om prosjektet.

Taubaneloven fra 2017 hører under Samferdselsdepartementet med formål: «Loven skal sikre at taubaner blir anlagt, bygget, drevet, vedlikeholdt og fjernet slik at taubaner ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø».

Noen viktige punkter i Taubaneloven:

1. En taubane skal ikke tas i bruk før departementet har gitt driftstillatelse. (Konsesjon er i loven erstattet med driftstillatelse).

2. Departementet skal stille tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystem og erstatnings- og forsikringsplikt.

3. Taubanevirksomheten er uansett skyld ansvarlig for skade forårsaket av taubanen.

4. Tilsynsmyndigheten kan trekke tilbake driftstillatelse ved brudd på vilkår eller krav som er satt for taubanen.

5. Krav til naboeiendommer: Det er forbudt å oppføre en bygning eller annen installasjon, plante, grave ut eller fylle opp innenfor 20 meter regnet fra taubanens midtlinje. Dette gjelder ikke om det foreligger en avtale med taubanevirksomheten eller annet som følger av reguleringsplanen.

Taubanevirksomheten kan pålegge eieren eller rettighetshaveren til en naboeiendom å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor 20 metergrensen etter første ledd dersom hensynet til taubanens eller omgivelsens sikkerhet krever det. Hvis pålegget ikke følges, kan taubanevirksomheten selv fjerne vegetasjonen.

Eieren eller rettighetshaveren har krav på vederlag etter skjønn for skader og ulemper som følger av tiltakene i andre ledd og for eventuelle utgifter knyttet til dette.

6. Departementet kan gi tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for anleggelse av taubane. (Jfr. lov om vederlag ved oreigning av fast eiendom).

I forskrift til Taubaneloven er det opplyst at det er Statens Jernbanetilsyn som er tilsynsmyndighet til Taubaneloven og som utsteder driftstillatelser for taubaner. Slik driftstillatelse erstatter ikke plikten til å innhente tillatelse fra andre myndigheter.

Drift av taubane krever driftstillatelse. Før taubaner kan tas i bruk skal Statens jernbanetilsyn gi driftstillatelse etter at søker har godtgjort at anlegget tilfredsstiller tekniske og driftsmessige krav,

Virksomheten skal sende melding om bygging av ny taubane til Statens jernbanetilsyn før virksomheten sender søknad til Plan -og bygningsmyndighetene slik at Statens jernbanetilsyn kan veilede om kravene i forskriften.

Dette er svært viktig. Kommunen kan da velge å opplyse offentlig om søknaden og kan også velge å sende søknad og plan ut på offentlig høring. Dette vil styrke de involverte sine retter.

Søknad om driftstillatelse skal sendes Statens jernbanetilsyn på fastlagt skjema. Teknisk beskrivelse med tegninger og angivelse av hvilke standarder som er brukt skal medfølge. Videre skal driftsform og sikkerhetsstyringssystem beskrives.

Avslutning: Lov og forskrift for taubaneanlegg, som også omfatter gondolbaner, har ingen bestemmelser som sier noe om kabler over hustak og nødvendige frihøyder. Loven har den omtalte 20 metersgrensen som omtalt vedr. naboeiendommer.

Utførlige bestemmelser vil bli fastlagt i driftstillatelsen fra Statens jernbanetilsyn.

Dette er en ren teknisk redegjørelse om dagens lovverk som gjelder gondolbaner. Samfunnsmessig nytte, økonomi og turisme er ikke vurdert. Jeg har ikke tatt stilling for eller mot en gondolbane på Lillehammer.

Steinar Bungum

Lillehammer, pensjonist


Lillehammer kan få gondolbane i løpet av 2022

De har flere tanker om hvordan gondolbanen skal finansieres


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags