Granheim Lungesykehus, hva nå?

- Granheim Lungesykehus plukkes ned bit for bit, mener Bjørg Haave.

- Granheim Lungesykehus plukkes ned bit for bit, mener Bjørg Haave. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Debatten om flytting av Granheim Lungesykehus til en avdeling på Lillehammer sykehus har stilnet. Er det et forsøk på å tie oss lungesyke i hjel? Hva går vi til? Vi har ikke mye pust, men desto større pågangsmot!

Nok en gang har jeg hatt et fire ukers fruktbart opphold på Granheim Lungesykehus i Follebu, 20 minutters kjøring fra Lillehammer sykehus.

Et bredt faglig team tok igjen imot meg til tross for nedskjæringer i årsverk. For disse nedskjæringene merkes for oss med lite pust der trygghet er viktig.

Uten denne spesialiserte lungerehabiliteringen, ville jeg snart hatt bruk for en plass i psykiatrien, som nå også nedprioriteres.

Derfor spør jeg Andersgaard og Millum om dere med hånda på hjertet kan si at flyttingen av Granheim Lungesykehus til en avdeling på Lillehammer sykehus, dreier seg om å ta vare på oss lungesyke? Eller er vi offer på kapitalens alter?

Får vi lett atkomst, god parkering, trivelig uteareal i frisk luft, parfymefritt miljø og sist, men ikke minst, enerom? Hva med tilpasset treningssal og basseng for lungesyke? Sykkel- og gangveg i flatt lende rett utenfor døra? Muligheten til å ta med frokost og lunsj ut i finvær? Mulighet til å trene ute som på Granheim? 

Rehabilitering er ikke en sykeseng, men trening bl.a.

Vet dere hvordan det er å leve med kols? Jeg tar gjerne en demonstrasjon for dere med mine 21 % lungekapasitet. For at dere skal få et lite innblikk i vår hverdag, kan jeg ta med neseklype og sugerør til demonstrasjonen. La oss ta en prat og avverge denne katastrofen før det er for seint.

Per dags dato rives Granheim Lungesykehus ned bit for bit ved at det blir tatt vekk flere årsverk. Dette er urovekkende spesielt med tanke på at det ikke er klare planer for hvordan rehabilitering for lungesyke skal fungere. Det er seigpining av ansatte og pasienter på Granheim Lungesykehus.

I min kommune er jeg så heldig og ha et godt tilbud, noe jeg vet mange ikke har. Likevel har jeg også et behov for å komme til Granheim Lungesykehus for spesialisert lungerehabilitering. For hvor velfungerende tilbudet i kommunene enn er, så klarer de ikke å erstatte kompetansen som er på Granheim. Intensiv rehabilitering over noen uker med tverrfaglig kompetanse på et sted som Granheim Lungesykehus er unikt.

Slik det ser ut nå skal vi stenges inne på en avdeling i en høyblokk. For å kunne ta en snartur ut i frisk luft og litt sol, må vi passere publikum og andre pasienter, som er potensielle smittebærere (en forkjølelse er nok til å gjøre oss veldig syke). Treningsøkt ute går jo heller ikke, da det ikke bare er å ta på seg klær og spasere rett ut. Nei da må vi bruke opp all energi på å komme oss ut til egnet sted å trene på.

Så til slutt: Stortingets Helse- og omsorgskomité var på Lillehammer i to dager, men jeg stiller spørsmål ved hvorfor de ikke besøkte Granheim Lungesykehus? Dette viser at vi ikke blir tatt på alvor. Tilbudet om demonstrasjon av å leve med kols står ved lag og jeg håper dere tar utfordringen.

Alice Beathe Andersgaard og Co og avblås det hele, la oss få puste i fred. Kuttene som gjøres nå er ikke faglig begrunnet slik jeg ser det.

Og en utfordring til politikere i Oppland og Hedmark: Hjelp oss å redde Granheim Lungesykehus før det er for sent. Bygg det opp til et kompetansesenter for hele Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags