Lungesyke er bekymret

- Mitt møte med fagfolka på Granheim Lungesykehus i dag var for meg dagens "livbøye".

- Mitt møte med fagfolka på Granheim Lungesykehus i dag var for meg dagens "livbøye". Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

Mitt møte med fagfolka på Granheim Lungesykehus i dag var for meg dagens "livbøye". Jeg har fått en kolsforverring som eskalerer raskt, og trenger rask behandling. Etter å ha tatt røntgen av lungene, på henvisning fra fastlegen min, en CRP og metningsmåling, var det inn til lungelegen min for en vurdering. Det ble tatt bakterieprøve av nesesekret, vi snakket om medisineringen min, og kom fram til at jeg starter på antibiotika i dag. 

For ikke å glemme de kjente kjære ansiktene der som tar seg tid til en prat og beroliger meg. Angsten som følger det å ikke få puste skikkelig slår hardt! Ingen ser rart på meg når jeg hiver etter pusten. Det er trygge omgivelser man ikke finner på et sykehusventerom, der personalet haster forbi, og medpasienter ser ned for å slippe å forholde seg til hverandres problem.

Hadde jeg derimot dratt til Lillehammer sykehus på Drop-in-røntgen hadde det blitt med et par bilder og hjem igjen. Det ville da gått en dag eller to (hva vet jeg) og så en time hos fastlegen FØR jeg ev. ville fått startet på antibiotika.

Er det slik vi vil ha det i framtida? Jeg bare spør?

Dette innlegget handler ikke om hvorvidt jeg er syk, men hvor trygg jeg skal være på å få best mulig behandlingsforløp når jeg trenger det. Jeg er meget bekymret for å miste god kompetanse og oppfølging!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags