Gropmarka – Lillehammers bymark er truet

Friluftsliv handler om gode opplevelser. Her inngangspartiet til Balbergkampen med rester av den gamle utedoen fra tiden da det var hoppbakke i Balberg, skriver Nina-forskerne Vegard Gundersen og Margrete Skår.

Friluftsliv handler om gode opplevelser. Her inngangspartiet til Balbergkampen med rester av den gamle utedoen fra tiden da det var hoppbakke i Balberg, skriver Nina-forskerne Vegard Gundersen og Margrete Skår.

Av

Det har skjedd store endringer i Gropmarka de siste tiårene med opprusting av veger og omfattende hogster, press om hyttefelt, nye veger, flatehogster i kjerneområdene og annen oppsplitting av skogen. Gropmarka er et kjært og unikt skogsområde i Lillehammer, men som er i ferd med å gå tapt slik vi kjenner det.

DEL

debattGropmarka er et stort og sammenhengende høyereliggende skog og myrområde mellom Lillehammer by og Nevelfjell/Hafjell. Skogshistorikken viser gammel skog som har fått stå urørt lenge. Den har utviklet skogstrukturer som er sjeldne i dagens skoglandskap, og vi finner spesielt mange gamle trær, trær med mye lav, trær i alle aldre, sjiktning, skogglenner, døde stående og liggende trær.

I tillegg er det store våtmarksområder med rikt fugleliv mellom trærne. Det er fortsatt flere spillplasser for tiur og orrhane, og det er viktige funksjonsområder som trekkpassasjer for viltet, rovfuglreir og gode oppvekstområder for hønsefugl. Det er noe alvorlig galt fatt når vår stolthet i barskogen, tiur og røy, begynner å bli sjeldne i landskapet. Der storfuglen før var vanlig i hele skoglandskapet, er den nå presset tilbake til noen åsrygger og høyereliggende skogområder slik som Gropmarka. Er dette den signaturen vi vil gi til våre etterkommere?

Er storfuglen i ferd med å forsvinne fra skogene? Tiur i kjerneområdene i Gropmarka.

Er storfuglen i ferd med å forsvinne fra skogene? Tiur i kjerneområdene i Gropmarka.

Verdien av Gropmarka – også tause verdier

Skogene har alltid betydd mye for oss her i nord. Det er lett å tenke på tømmer, kjøtt, bær og andre produkter vi henter fra skogene. Men skogene er viktige også for trivsel og velvære, psykisk og fysisk helse, barns oppvekst og tilgang til natur, fri lek og moro, eiendomsverdien nær skog, og turistenes opplevelse av Norge for å nevne noen verdier. Det er for eksempel vist at trær og skoger i Oslo er hundrevis av ganger mer verdt for sosiale verdier i samfunnet enn selve tømmerverdien. Slik sett representerer Gropmarka langt større verdier enn man aner.

De mange brukerne av Gropmarka kan ikke selge noe direkte, men samfunnet får store verdier tilbake fra skogene gjennom store bidrag til folkehelse og livskvalitet. Slike verdier representerer taus kunnskap i den forstand at verdiene er dårlig dokumentert og organisert. Flatehogster overalt er en dårlig løsning for å ivareta dette.

Innovasjon er mer enn tømmer

Det snakkes varmt om skogene i Innlandet, om innovasjon, teknologi- og lokal næringsutvikling, og at skogene skal bidra til bioenergi, klimatiltak og bærekraft. Men hvordan skal man forstå disse ordene når 150-200 år gamle trær i Gropmarka hogges og fraktes hundrevis av kilometer for å lage dopapir i Sverige? Hvor ble det av innovasjon og klimatiltak på vegen? Balbergkampen er et av Lillehammers viktigste utfartssteder, og brukes til turgåing, mosjonering, skoleturer, bærplukking og mye mer. Likevel måtte brukerne tåle å se at inngangspartiet til dette flotte området ble flatehogd for noen år siden. Vi ser et potensial i å lære fra Oslomarka, og skille mellom produksjonsskog og friluftslivsskog. Skogen nær byer har mange verdier. I dag er det mer enn nok kunnskap til å tenke at innovasjon også handler om å utvikle og ta vare på alle verdiene i skogen.

Frivillig vern av Gropmarka?

Gropmarka er unik for Lillehammer, men er i ferd med å gå tapt. Hvordan skal man kunne ta vare på verdiene skogene innehar for skogeier, individ og samfunn?

Skogbruket har mange strenger å spille på i forhold til variasjon i hogstmetoder og skogskjøtsel, men det er ingenting som tyder på at denne verktøykassa tas i bruk. Flatehogster og planting er blitt standardmetode overalt. Kan det være en annen mulighet at skogeierne går inn for frivillig vern av de mest sentrale delene av Gropmarka?

Forskning på frivillig vern viser at denne ordningen har vært  en suksesshistorie. Mange skogeiere ønsker å ta samfunnsansvar og stiller grunn til disposisjon. Nasjonale undersøkelser har vist at mer enn halvparten av alle skogeiere i Norge vil være interessert i frivillig vern hvis eiendommen inneholder viktige naturverdier. Skogeierne opplever at erstatningen de får er god, og de får samtidig realisert økonomiske verdier i et sårbart naturområde. Frivillig vern har dermed vist seg å være en vinn-vinn situasjon for å ta vare på viktig natur, det gir god økonomi for skogeier og ivaretar viktige samfunnsverdier.

Hvis man ikke får en helhetlig og langsiktig plan for å ta vare på Gropmarka vil dette området gå tapt, slik vi kjenner det.

Vegard Gundersen og Margrete Skår

Norsk institutt for naturforskning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags