Eidsiva/GE-samarbeid gir høyere strømpris

PRISSAMARBEID: GE og Eidsiva samarbeider om strømsalg i selskapet Innlandskraft as. Resultatet er høyere priser til kundene og mer penger ut til omdømmebygging, mener Ola E. Skrautvol.

PRISSAMARBEID: GE og Eidsiva samarbeider om strømsalg i selskapet Innlandskraft as. Resultatet er høyere priser til kundene og mer penger ut til omdømmebygging, mener Ola E. Skrautvol. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserinnlegg
Vi har nylig sett hva som kan skje på kraftbørsen med kun en aktør i fokus, Grimstadmannen, siv.øk Einar Aas. Det smalt på Nasdaq OMX-børsen og 1,3 milliarder kroner forsvant over natta på veddemålet til Aas om at norske kraftpriser skulle nærme seg de tyske. Alle forventninger og analyser tilsa dette, men norske kraftprodusenter er irrasjonelle.
 

Det har vært tørkesommer og traderne i Eidsiva og GE har fortalt oss om hydrologisk balanse og alltid hatt forklaringer som skulle underbygge hvorfor kraftprisene går opp og ned. Forklaringene er lite troverdige og basert på synsing.

Det sa pang den 1. mars med en børspris på 245 øre pr. kWh, og siden har prisen gått trutt oppover. Pengene har fosset inn hos våre lokale strømaktører, der årsaken har vært høyere kull-, gass- og oljepriser, samt økning i den norske handelen med CO2-kvoter og opprinnelsesgarantier. Norge har i perioden vært netto eksportør av kraft på tross av redusert nedbør og magasinfylling.

Med andre ord har børsen, som ikke er forankret i kostnaden med å produsere elkraft, ført til «all time high»-pris over tid. Til dato en totalpris på ca. 125 øre per kWh, der merinntektene renner inn, mens våre lokale aktører sitter med hendene i fanget.

I Aas-smellen har dette også en kraftig bakside da pengekassa gikk tom med de siste 300 mill. kr., og mankoen på 1000 mill. kr. må dekkes opp av våre norske aktører på kraftbørsen. Det betyr at Nasdaq OMX-børsen sammen med de norske traderne, sender regninga for sitt spill til Ola nordmann ved at høye priser først fyller bingene til våre kraftaktører, for så å renne ut igjen via garantier til Nasdaq.


Når vi også vet at våre lokale aktører har 3-5 TWh med konsesjonskraft, der utbyggingene i stor grad er nedbetalt av våre forfedre, så betyr dette at vi betaler samme regninga inn i evigheten slik kraftbransjen får operere.

De reelle overskuddene på konsesjonskraften gjennom nedbetalte anlegg får vi høre lite om. Når GE ville selge kraft til bøndenes vanningsanlegg i sommer, brukte GE uttrykket «uten fortjeneste». Det betydde til børspris.

Når jeg da brakte konsesjonskraften inn var det et «annet selskap», og der stoppet dialogen med markedssjef Jan Jansrud i GE. Nå har jeg sett litt på selskaper for nevnte selskaper, og det er da et konglomerat av selskaper samlet i et holdingselskap. Her er det i stor grad samme personer som sitter i styrer og er ledere.
 

Når det etableres selskaper for bredbånd, forbrenning, fjernvarme og vindmøller som krever milliardinvesteringer, skjønner de fleste at pengene kommer fra vannkraft, strømnett og energisalg.

Eidsiva Vannkraft as hadde i 2017 et netto overskudd på over 600 millioner kroner, et resultat som forteller at kraftanleggene er nedbetalt og at kostpris for el.kraft har store marginer mot børspris.

Når vi vet at Eidsiva eies av 26 kommuner og to fylkeskommuner kan det stilles spørsmål til eierskap om styringsevne med milliardomsetning på vegne av oss innbyggere. Eierskapet er stort sett politisk valgt, og det kan stilles spørsmål om profesjonaliteten er til stede. I adm.styrte selskap med et svakt eierskap er en helt avhengig av gode ledere med rett fokus.

Den beste «syretesten» skjer i et marked med reell konkurranse. Når konkurransen er begrenset bør det stilles mye tøffere krav til både eierskap og administrativ ledelse.
 

Over år har GE vært en utfordrer til Eidsiva gjennom vellykket markedsføring og konkurransedyktige strømpriser. Dette sluttet ved at Eidsiva og GE nå har samlet alt strømsalg i et felles selskap; Innlandskraft as.

Resultatet for kundene i GE var et stort prishopp og et harmonisert prismarked i konsesjonsområdet Hedmark/Oppland. Det hadde vært bra om lokale medier hadde gitt oss nøktern folkeopplysning om «samfunnsstøtter» som Eidsiva og GE.

Mottrekket kommer da raskt ved at det er disse aktørene som også fyller andre pengekasser gjennom annonser og pengestrøing for omdømmebygging?

Ola E. Skrautvol

Kommunestyrerepr. (Sp), Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags