Mor fikk komme hjem. Hjemmetjenesten var enestående.

TRONDHEIM  20080701:
Pasient i seng ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Mann i sykeseng. Syk. Helse. Sykepleier. Omsorg.
Foto:  Gorm Kallestad  / SCANPIX 
NB! Modellklarert

TRONDHEIM 20080701: Pasient i seng ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Mann i sykeseng. Syk. Helse. Sykepleier. Omsorg. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX NB! Modellklarert Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

Vi ønsker med dette å rette en takk til hjemmetjenesten i Lillehammer kommune.   Vår kjære mor sovnet inn 20. november med oss to døtre samt – en fra hjemmetjenesten hos seg.

Vår mors største ønske de aller siste ukene, var å få være hjemme. Helt fra vi var på sykehuset og hennes ønske ble tatt opp, opplevde vi kun positivitet og velvilje fra hjemmetjenesten. To blide og hyggelige menn leverte utstyr hjemme, akkurat som avtalt. Så fikk mor komme hjem.

En fra hjemmetjenesten kommer med en gang. Fra første stund tar han fullt ansvar og møter sykebilen for å ønske mor velkommen hjem. Deretter går det slag i slag. Det ble laget en vaktplan der pleierne hele tiden var på tilbudssiden. De kom til enhver tid, og oppfordret oss i å ringe på alarmknappen ved behov.

Det kom stadig nye pleiere inn. Absolutt alle var like vennlige, profesjonelle og hjelpsomme og lot mor få siste ord i forhold til hva hun ønsket. Noen ganger ringte mobilene til pleierne flere ganger fra andre pasienter som ventet på dem.

Pleierne skulle ofte ha vært et annet sted enn der de var, da det var mange pasienter som ventet, spesielt på natten. Pleierne måtte også sette seg raskt inn i endringer i forhold til medisiner og hvilke doser pasienten skulle ha ettersom sykdommen endret og utviklet seg. Av og til måtte de kontakte lege for å avklare hva som var riktig å gjøre i ulike tilfeller, for å være sikre på at medisiner ikke ble gitt på feil grunnlag.

Uansett klokkeslett, natt eller dag, og hvilke spørsmål vi hadde – alle var like fantastiske. Vi to søstre fikk et fantastisk møte med hjemmetjenesten – og med Helse-Norge. Takket være disse «englene" ble det mulig for oss to å være sammen med mor der hun helst ville være og takket være dem fikk vår mor den best mulig avslutning på sitt liv.

Vi er dem evig takknemlig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags