Gå til sidens hovedinnhold

HiL fusjonerer – hva er rammebetingelsene for en videre utvikling? 

Artikkelen er over 4 år gammel

KRONIKK Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


HiL fusjonerer. Beveger seg i en universitetsretning, sammen med Høgskolen i Hedmark. Alle ønsker nok at det skal bli en lykkelig og utviklende ferd! 

I denne kronikken reflekterer vi rundt rammebetingelsene for en videre utvikling av det vi i dag kjenner som «HiL» - med randsoneinstitusjoner som Østlandsforskning, NINA avd. Lillehammer og Lillehammer Gudbrandsdal Kunnskapspark – Forsknings- og innovasjonsaktørene.

Navn som markedstiltak

Begge høgskolene har godt innarbeidede navn. Navnet Høgskolen i Lillehammer har et godt omdømme, av mange grunner – og klinger godt.  De som skal søke høgere utdanning for første gang er kanskje den viktigste målgruppen den nye høgskolen skal vinne – under navnet «Høgskolen i Innlandet».
Det byr på utfordringer! For mange år siden dro noen av de nevnte FOU-institusjonene i gang et viktig utviklingsprosjekt, som i veldig stor grad nådde sine mål, Lillehammer Campus-prosjektet. Prosjektet var i stor grad finansiert av Lillehammerregionen og i noen grad av Oppland fylkeskommune.
Ikke minst var «Studentbyprosjektet» meget vellykket, et prosjekt som skulle fremme tiltak til styrking av attraktiviteten som studentby. Dette prosjektet er ikke lenger aktivt, så langt vi kjenner til, nå som den nye høgskolen virkelig hadde hatt behov for slike grep.
Søknadsfristen til høgere utdanning er allerede i mars 2017, så det haster med å komme i gang med gode grep. Vi tror en revitalisering av «Lillehammer Campus» er et slikt tiltak. Unge studenter trenger å finne fram til aktuelle studier ved «gamle HiL».
Campus-navnet er godt innarbeidet, og Lillehammernavnet står fortsatt som en påla! Dette er IKKE en undergraving av den nye høgskolen. Dette er et markedstiltak som skal gjøre det lettere å finne fram til studiestedet.

Bygningsmasse 

Det er proppfullt på HiL, det er den høgere utdanningsinstitusjonen med best ressursutnyttelse ift. areal. En knoppskyting i de gamle lokalene til Statens Vegvesen er etablert ila høsten, men dette er neppe en permanent løsning. Så - hvor skal så den nye høgskolen vokse?
En høgskole uten lett tilgjengelige, helst også rimelige, lokaler for ekspansjon, har klart en hemsko. Utfordringene med å få finansiert en utbygging av Forskningsparken demonstrerte dette med all tydelighet.

Lillehammer Campus prosjektet omfattet geografisk også Jørstadmoen – Cyberforsvaret, som nå skal bygges kraftig ut. Vi tror en framtidig løsning bør søkes i dette området. Ledelsen på HiL er sikkert på her – vi ønsker bare å bidra med å lufte ulike muligheter.

Knoppskytingsmuligheter 

Det har skjedd en god del på feltet.  ØF og LGKP kan forstås som slike tiltak, også bedrifter som har blitt til med bistand fra inkubatoren i LGKP. Senter for livslang læring – i høy grad – og det samme med Senter for tjenesteinnovasjon (SiT). Idrettsstudiene og idrettssatsingen ble unnfanget her.
Men – det er rom for å stimulere nye grep. Vi har særlig tatt utgangspunktet i dynamikken knyttet til Cyberforsvaret, Sykehusutbygginger, Sport – Medie-satsingen, og til sist, en sterkere kobling mellom de tre bedriftene med hovedkontor på Lillehammer som har om lag en milliard i omsetning hver; SWIX, Gausdal Landhandleri og GK Rør.

Vi har tidligere pekt på noen fagfelter.
A. Logistikk
B. Omstillinger i helsevesenet.
C. Sport Medie Teknologi og
D. Historiefortelling (storytelling) – særlig i de såkalte sosiale medier (So Me). 

Vi kan bare antyde mulighetene i en slik kronikk.

A. Angår i høyeste grad alle de nevnte bedriftene, men også sykehussektoren og Cyberforsvaret. Et formalisert samarbeid med Norges/Nordens beste fagmiljø innen logistikk – Høgskolen i Molde utpeker seg som overmodent.

B. Omstillinger i helsevesenet. Formalisert samarbeid med Helseregionene og KS. En videre utvikling av Senter for tjenesteinnovasjon – med supplerende partnere; NTNU/Gjøvik og Norges Handelshøgskole, som også ønsker allianser.

C. Dette senteret er allerede utredet, sammen med NTNU/Gjøvik og representanter for sportsindustrien og de store arrangørene. De første bevilgninger til senteret er allerede foretatt fra det såkalte Universitetsfondet (Oppland). NTNU/Gjøvik gjør det enda lettere å få til samarbeid med de to forskningssentrene som NTNU allerede har etablert; temamessig innen «Anlegg og teknologi» og «Arrangementer og teknologi».

D. Mange miljøer har behov for forskning og kunnskap om det å fortelle historier i de sosiale mediene. Hafjell/Alpinco har det, YOG 2016 hadde det – men de store arrangementene har det uansett, Nansenskolen, Cyberforsvaret. 

Vi har de beste utdanningene innen bildemedier, men de er ikke på arenaen ift. de sosiale mediene, så langt vi har kunnet finne ut.  Noen av disse satsingene vil være plasskrevende – så hvor kunne en videre utvikling skje? 

Arealtilgang – for en høgskole med begrensede økonomiske ressurser 

En av den nye høgskolens utfordringer er økonomi til videre ekspansjon. Tilgang til nye store arealer, som ikke er til nybyggkost, er slik sett en løsning.

Etter vårt syn er arealer som ligger i rimelig nærhet til HiL og Cyberforsvaret av spesielt stor interesse, arealer innen Lillehammer Campus. Det beste er selvsagt nybygg på HiL – som selv har sikret areal til å vokse på. Fakkelgården får noe ledig når Idrettens organisasjoner flytter, men langt fra nok.

Men – hvis dette ikke er realistisk – hva er da nestbest? Vi ber ledelsen gå inn og gjøre en analyse av dette. I den analysen er det opplagt at i alle fall ett areal bør være av interesse å se nærmere på. Må sees i perspektiv av at i utlandet kan bygninger ligge et stykke fra hverandre – på en og samme campus.

Muligheter knyttet til en videre utvikling av Cyberforsvaret og byggene i Hovemoen 

Hovemoen er vedtatt nedlagt. Synd men sant. Hovemoen har både administrativ bygningsmasse og store, oppdaterte lagerbygninger.

Om Lillehammer, med sterke samarbeidsaktører er raskt på banen, bør staten kunne stille med omstillingsmidler ifb. nedleggingen – i størrelsesorden mellom 70 til 100 millioner. Dette burde være meget realistisk å oppnå.
Det er få ting som kan utvikles i dette området, da virksomheten må være meget REN, siden det delvis ligger oppå Lillehammer sitt vannreservoar.

Vi kan ikke se annet enn at høgere utdanning er en slik ren virksomhet. Kanskje Idrettsstudiene kunne flyttes ut? Kanskje de store studioene til Film- og TV kunne reetableres her? Kanskje det voksende filmmiljøet i regionen kunne tenke og samlokalisere seg der.

Lagerbygningene kunne bli fleksible studioer, som man kunne innrede for diverse filminnspillinger – et topp moderne «Filmparken Jar». Da ville et naboskap med et Sport Medie Center kunne bli dynamisk, det samme med et Senter for historiefortelling i SoMe.

Et senter innen logistikk, som også ble verdensledende ift. visualisering, ville også ha en ideell plassering, tett på de nevnte «milliardbedriftene» og Cyberforsvaret. Både fredsbevaring (kobling til Nansenskolen) og moderne krigføring er jo basert mye på denne teknologien, det å visualisere og utføre de ønskede handlinger, eller forebygge uønskede handlinger.

Å teste disse mulighetene må da være interessant for HiL/den nye høgskolen. Høgskolen i Innlandet kunne, sammen med regionen og fylkeskommunen/e å bruke noen krefter på å skaffe omstillingsmidler slik at høgskolen, sammen med nevnte aktører kan gjøre analyser på hvordan det enkelte prosjekt kan forløses. 

Ledig plass i HiL sitt eget bygg gir så rom for ekspansjon innen andre fagkretser.

Hansken er kastet.