Ellisif Wessel, myter og fakta

Av
DEL

leserinnlegg
Det er virkelig gledelig at utstillinga om Ellisif Wessel kommer til Dombås slik vi kunne lese i GD torsdag 21. juni. Ellisif Wessel var litt av en personlighet, og hennes lange liv i Kirkenes er helt eventyraktig. Men at hun faktisk kom fra Dovre har det vært svært lite snakk om.

Fem år gammel flytta hun til Dovre med familien sin. Ellisiv Ranveig Müller, som hun het før hun gifta seg, ble konfirmert i Dovre kirke 30. juli 1882. Torsdag 4. mars 1886 gifta hun seg i Dovre kirke (ikke Dombås kirke som det står i artikkelen i GD), med sin fetter Andreas Wessel. Hun var 19 år, ennå ikke myndig. Andreas Wessel var 26 år og nyutnevnt distriktslege i Sør-Varanger. Samme dag satte de kursen mot Kirkenes, for aldri å bo andre steder.
 

I artikkelen om Ellisif Wessel i GD er det dessverre noen faktafeil i omtala av henne:

Det mest fantastiske med Ellisiv Wessel er den unike dokumentasjonen som fotografiene hun tok utgjør. Det er en enestående skatt. Men det første fotografiapparatet sitt fikk hun ikke av Lady Arbuthnott, slik det står i artikkelen i GD. Det kjøpte hun selv i Kristiania i 1895.

I artikkelen i GD står det, til og med i framheva, at hun fikk mange barn, men at alle døde. Dette er ikke korrekt. Ellisiv og Andreas Wessel, fikk ett eneste barn, sønnen Peter Jan. Han ble født 30.12. 1891, etter fem års ekteskap, men døde dessverre 30.11.1892, akkurat 11 md. gammel. Dødsårsaken var mest sannsynlig tuberkulose. Han ble begravet på Kirkenes kirkegård tirsdag 6.12.1892

Steinar Wikan utga i 2008 en stor og svært grundig biografi om Ellisiv Wessel. Det er veldig spennende og interessant lesning, jeg anbefaler alle å lese denne. Den kan lånes på biblioteket, eller kjøpes/bestilles i bokhandelen. Steinar Wikan har et helt kapittel med tittelen De døde barna. Han forteller at det var svært strenge regler for registrering av dødfødte barn. I ministerialboka for Sør-Varanger menighet er det oppført flere dødfødte barn, men det er ikke oppført noen dødfødte barn av Ellisiv og Andreas Wessel. Hadde Ellisiv Wessel fått et eller flere dødfødte barn så ville deres omgangsvenn sognepresten registrert dette. Ellisiv Wessel hadde derimot flere spontanaborter. 

I artikkelen i GD står det at udøpte barn ikke kunne gravlegges på kirkegården. Dette er heller ikke korrekt. Reglene har aldri vært at dødfødte eller udøpte barn ikke kunne gravlegges på kirkegården. De fikk ikke egen grav, skulle legges i en annens grav eller kiste, men de fikk alltid ligge på kirkegården. Det har visst blitt skrevet følelsesladet om at Ellisiv Wessel skal ha blir nektet å begrave sine dødfødte barn på kirkegården. Kilden for dette er ukjent, skriver Steinar Wikan, ingen kilde for dette har blitt funnet. Så her har nok en myte oppstått. Hadde Ellisiv Wessel fått et dødfødt barn ville det vært registrert, og det ville ha blitt begravd på kirkegården.

Ellisiv Wessel meldte seg ut av statskirka i 1896, men det var på bakgrunn av mye religiøs fundering. Hun skrev lange brev om dette. Hun var på jakt «efter den rette sandhed», og var opptatt av unitarisme og teosofi. Etter sin store politiske oppvåkning i 1906, grunnla hun arbeiderforeninga Nordens klippe, og laga den røde fana med påskrifta: Ned med tronen, alteret, pengemakten. Men utover i 1920-åra fant hun tilbake til kristendommen igjen, og meldte seg inn igjen i kirka.

Ellisiv Wessel var en enestående spennende person, og vi bør være klar over oppveksten hennes på Dovre, få linka henne litt til Gudbrandsdalen. På 1920 og 30-tallet var Ellisiv Wessel ellers på flere lange besøk på Otta hos sin bror der, doktor Reidar Müller. Skal det navngis en ny vei på Dombås/ Dovre, bør den hete Ellisiv Wessels vei.

Håper så mange som mulig sørger for å reise til Dombås for å se denne utstillinga

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags