Plugger – blegger – overtro og tømmervegger

Av
DEL

leserinnlegg 

I 1988 fikk jeg Erland Grev fra Vågå Historielag på besøk på Skjenna. Han og kona gikk rett på veggen. «Hær æ dæ au» sa han og pekte på små treblegger (kiler) slått inn i tømmeret på nordveggen på Byggnan. Bleggene minnet om spissen på en bakstfløyg, og var avbrekt ved tømmerets overflate. Grev kunne fortelle at slike blegger hadde han funnet på flere gårder, men det fantes ikke tradisjonsstoff om hva de skulle være «godt for». Selv ikke en av Norges fremste lokalhistorikere Ivar Kleiven fra Vågå, født 1854, fant ut av det. At det på stabbur kunne finnes korn innenfor bleggene, og på staller hestetagl, kunne tyde på at det var en fruktbarhetskult basert på en annen overtro enn vår statsfinansierte.

I GD omtaler konservator Krekling fenomenet for «plugger» – i motsetning til Grev og Ivar Kleiven som omtaler «tilkvest bløyg». Dette er ikke det samme, og store innfelte/borrede treplugger kan ha hatt en praktisk anvendelse.

I GD omtales slike blegger (plugger) som noe spesielt for Nord-Gudbrandsdalen. Erland Grev ansporet meg til å fortsette hans undersøkelser. På mine reiser har jeg funnet «blegger» i tømmerhus på både museene i Ålesund og Voss på Vestlandet, og på museet Tveitetunet i Valle på Sørlandet. Disse museene er trolig fremdeles uvitende om sine mystiske blegger.

Som en oppfølging av Kreklings undersøkelser stakk jeg under Martnan nesen inn i de mangfoldige tømmerveggene på Røros i Trøndelag. På Røros’ eldste bygning – stabburet på Åsengården – fant jeg rikelig med blegger. Verdensarven Røros sine tømmervegger er vel Norges mest beglodde og studerte, men disse bleggene var ukjente for det antikvarisk/historiske miljøet der.

Skal Krekling oppfordre Riksantikvaren til å undersøke «hedenske blegger», bør han minst undersøke hele Sør-Norge. Det påstås at dette må være er et middelalderfenomen (500-1500). Men Åsen-stabburet er bygget etter den siste bybrannen på Røros i 1679, og Byggnan på Skjenna antar jeg er fra siste halvdel av 1700-tallet. Det kan ikke ha vært store tidsavstanden mellom da de siste bleggene ble slått inn, og tida da Ivar Kleivens eldste uvitende kilder ble født.

Blegger er spikket og avbrekt, mens plugger er innborret og avsagd. Helt forskjellige framgangsmåter. Men kanskje er det allikevel en kobling? Både på Skjenna (se foto) og på Røros har jeg funnet dem på samme tømmerstokk. Var de begge en del av en ukjent og hedensk overtro?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags