Lokal hytteforsker: Nei, hyttebyggingen her skjer ikke stadig lengre inn i snaufjellet

MANGFOLD: Nyere høystandardhytter, som her i Birkebeinerbakken, og i bakgrunnen eldre hytter i de i Rømåsen, gir alle god tilgjengelighet. Dette er viktig for etterspørselen, skriver Thor Flognfeldt.

MANGFOLD: Nyere høystandardhytter, som her i Birkebeinerbakken, og i bakgrunnen eldre hytter i de i Rømåsen, gir alle god tilgjengelighet. Dette er viktig for etterspørselen, skriver Thor Flognfeldt. Foto:

Av

Hvor foregår den attraktive hyttebyggingen nå?

DEL

KRONIKKGD har den siste tiden satt i gang en prisverdig diskusjon omkring hytteutbygging. Mange studier er presentert og mange spørsmål er reist. Men for den som har brukt mye tid de siste førti årene på å studere utvikling i vårt område, som dreier seg om kommuner fra Fron i nord og til Hedemarken, så stemmer ikke empirien med de påstandene som Carlo Aal kommer med.

Jeg ser ikke helt bort fra at hans påstander er riktige andre steder i landet, men når uttalelsene kommer slik de her gjør, bør det være på sin plass å korrigere «forskningen» noe.

1. Hyttebyggingen skjer her ikke stadig lengre inne i snaufjellet, og etterspørselen øker ikke etter hvor langt inne i fjellet hyttene ligger. Der hvor det er god tilgjengelighet fra hjemstedet, er etterspørselen størst. Derfor er det interessant at illustrasjonsbildet som GD bruker er tatt fra et område som ligger nedenfor Sjusjøen og skoggrensa.

2. Ringsaker kommune har flest hytter, men den store og allsidige kommunen har langt fra den sterkeste relative veksten i antall nye hytter de siste årene. I perioden fra årtusenskiftet er det bygget litt over 2 000 nye fritidsboliger i Ringsaker, de aller fleste på fjellet eller i skogsområdene nedenfor. Kommunen har 34 000 innbygger nå og 7100 hytter, derav.

Veksten er klart større i kommunene Øyer, Ringebu, Sør- og Nord Fron, samt Gausdal, som samlet har 25 000 innbygger og har bygget nesten 5 000 nye hytter. Nesten all hytteutbygging i disse kommunene foregår nå relativt nærmere der folk bor og ikke langt inne på høyfjellet, slik det var tidligere. Den utbyggingen som Aal bygger på, i høyfjellet, foregikk på femti- til syttitallet. Unntaket nå er fortetting og i noe grad mindre utvidelse ved setre som allerede har bilveg.

3. Hyttebyggingen her skjer i hovedsak med trevirke fra Norge og i Ringsaker oftest med lokale trevarer. Her er man opptatt av å bruke mest mulige lokale råvarer og for eksempel er den nye flerbrukshallen på Natrudstilen et kompakt trebygg basert på den lokale forskningen som utviklet seg etter OL og som man etter hvert har blitt verdenskjent. I vårt område er det meget viktig å bruke egne råvarer og bygdeallmenningene og utbyggerne går her i front.

4. Kollektiv transport er et problemområde og våre forskningsrapporter har de siste tjue årene pekt på dette. At det er meget vanskelig å kombinere tog med buss opp til hyttefjellet, har vi understreket. At Hedmark Trafikk ikke har kveldsruter fra Moelv via Åsmarka og opp til Sjusjøen med tilbakekjøring søndag ettermiddag, slik det en gang var, er påpekt.

Dessuten mangler gode transportløsninger, taxi eller annet, ut til hyttene fra Sjusjøen sentrum. Her ligger store utfordringer, særlig fordi mange hyttebrukere nå er eldre og noen ikke lengre tillates å kjøre egen bil.

HYTTEBYGGING: Oversikt over fritidsboliger og tettsteder i fjellområdet nord i Ringsaker og Lillehammer kommuner.

HYTTEBYGGING: Oversikt over fritidsboliger og tettsteder i fjellområdet nord i Ringsaker og Lillehammer kommuner. Foto:

5. Kunnskapen om myrområders betydning for miljø er stor hos de fleste skogbrukerne, men har inntil nylig vært mindre i kommune og fylkeskommune.

Men studerer vi hvor hyttene er bygget så er det i hovedsak ikke bygget på myr den siste tiden. Før i tiden ble det også bygget mest på «fast grunn», fordi myrene helst var egnet for jakt og molteplukking og ubekvemme å bo i.

6. Det bygges nå mye tettere enn før. Dette har vært viktig fordi det gjør fellesløsninger innenfor VAR og el-tilførsel rimeligere og hvis rutebilansvarlige tenker mer langsiktig i framtida, er det også bedre for å etablere kollektive transporttilbud. Hadde eldre tiders regulering av tomter, fra sekstitallet og ut til slutten av åttitallet, fortsatt, så ville «hele fjellet vært bygget ned».

I dag er det beholdt store hyttefrie områder som er til store glede for dem som bor tettere og mer bekvemt og som bruker hyttene hyppig. Slik tett hyttebygging gjør også aktivt skogbruk og beiting lettere.

Det er derfor viktig få korrigert det bildet Aal og andre gir oss. Hvis disse har annen empiri som bakgrunn for sine analyser enn det store materialet noen av oss har forsket og opplevd oss inn i, så er dette interessant å få tilgang til. Men lokalkunnskap er viktig, både i planlegging og utvikling.

Når vi skal utvikle en langsiktig næring av hyttebygging tenker grunneiere med rot i skognæringen, meget langsiktig og ikke kun i et femårsperspektiv som Aal påstår. Som en som har fulgt utbyggingen i en menneskealder er jeg stolt av å si at de aller fleste grunneiere i vårt område tenker langsiktig – i tråd med skogforvaltertradisjonene. Noen få ganger skjer det «overtramp», men det gjør det også innenfor forskning – ser det ut til i torsdagens GD.

Thor Flognfeldt

Lillehammer, pensjonist og deltidsforsker

Ber kommunene ta hytte-ansvar 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags