Vi må tenke nytt om hyttepolitikk

Plass var det nok av, nå må areal betraktes som en knapphetsressurs, mener Ole-Jacob Christensen.

Plass var det nok av, nå må areal betraktes som en knapphetsressurs, mener Ole-Jacob Christensen. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

Alle vil ha hytte, men også kort avstand til uutbygd natur. Slik kunne man definere dilemmaet til kommunene i Oppland. Fylket er populært blant (potensielle) hyttefolk, vi har vakker natur og enestående stølsområder med karakteristisk bebyggelse, stølsvoller, dyrkingsfelt, og beiteområder preget av lys, luft, utsikt og et stort biologisk mangfold som et resultat av generasjoners bruk.

Hyttebygging og tomtesalg gir store inntekter til grunneiere, håndverkere og kommunene. For mange nordmenn er også hyttelivet en drøm om å realisere sider ved seg selv som det ikke gis rom for i hverdagen. Men man skal ikke bla mye i lokalavisene for å se at mange etablerte hytteeiere føler at hyttedrømmen mister mye av sine kvaliteter når hytta som en gang lå ute i naturen, etter hvert blir innestengt i et hyttefelt som stadig eser utover fjell og vidde. Plutselig ble hytteidyllen forvandlet til et ganske alminnelig byggefelt!

Inntil nylig har kommunenes hyttepolitikk skjøvet disse problemene foran seg. Plass var det nok av – både til hyttefolk, stølsbrukere, turgåere og vill natur. Vi kan ikke lenger lukke øynene for at fjellet ikke lenger er en Vill Vest med ubegrenset av ubrukt areal. Arealet må betraktes som en knapphetsressurs.

Signalene fra hyttefolket er tydelige. I avisa Valdres 22. august i år argumenterer Knut Nes, leder Valdres hytteforum, for etableringen av en såkalt markagrense, altså en konkret, geografisk grense for områder som kan bygges ut. Begrunnelsen er at «Valdres (vil) være helt avhengig av at regionen kan by seg fram på den best mulige måten med sine naturgitte forutsetninger». En rekke uttalelser fra hyttefolk og stølsbrukere peker i samme retning.

Presset på fjellområdene i Norge vil etter all sannsynlighet tilta i styrke. Et varmere klima gjør stadig flere av Europas fjellområder snøfrie om vinteren, og vi må regne med økt tilstrømming av utenlandske vinterturister i årene som kommer. Flere mennesker på samme område betyr at vi må planlegge og husholdere bedre med plassen! Hvordan få til mest mulig naturglede og naturnytte for flest mulig? Dette er framtidas utfordring. Da duger ikke den tradisjonelle feltutbyggingen med store hytter på store tomter på rekke og rad – den ødelegger de verdiene hyttebrukerne søker, og vi sager over den grenen vi sitter på.

Vi må tenke nytt, og her er noen viktige momenter i utformingen av morgendagens hytte- og fjellpolitikk:

  • Beite- og jordbruksområdene må ikke ødelegges. Disse er umistelige for lokal verdiskaping og matproduksjon.
  • Viktige naturverdier må tas vare på både med hensyn til friluftsliv og biologisk mangfold. En unik kvalitet med norsk natur er store sammenhengende områder uten større inngrep.
  • Hyttebyggingen må bli mer konsentrert. Grende- eller landsbymodellen kan være et godt alternativ til hyttefeltet. Dette vil minimere arealbruken og redusere behovet for andre inngrep som f.eks. veibygging.
  • Hyttebyggingen å bli mer skånsom. Målet med hytta er ikke å dominere landskapet, men å gli inn i det. Samme skånsomhet må gjelde for utforming av tomter og veier (ingen svære fyllinger, skjæringer og planeringer).
  • Utvikle nye eierformer. I andre land er leie av hytte eller sameier med tidsdeling utbredt. Dette gir flere mulighet til å realisere hyttedrømmen siden både kostnadene og arealbruken pr. hyttebruker blir mindre.
  • Det må tenkes grønt i materialbruk og energiforsyning. Lokalt trevirke er topp både for naturen og lokal verdiskaping. Nye teknologiske og biologiske løsninger kan være gode alternativer til de tradisjonelle løsningene, innlagt vann, klakk og strøm.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags