Det er lukten av papp, stål og sagflis jeg savner mest, ikke OL

- Årsaken til «industridøden» er sammensatt, men manglende fokus på å gjenskape den er vårt valg, skriver Mizanur Rahaman.

- Årsaken til «industridøden» er sammensatt, men manglende fokus på å gjenskape den er vårt valg, skriver Mizanur Rahaman. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
For de fleste land og regioner var overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn preget av at industrisektoren vokste frem. Det var også tilfelle for Lillehammer. Produksjonsbaserte industrier som ostehøvelfabrikken, Knappefabrikken og Mesna Kartongfabrikk var et vanlig syn i Lillehammer i det forrige århundret. Det var industrien som skapte byen vår, ikke OL. Og det er det som er vår historiske identitet.

Før i tiden levde vi av å produsere varer, nå arrangerer vi skirenn, russetreff og festivaler. Det var industrien langs Mesnaelva som skapte byen og var livsåren for Lillehammer. Tross den industrielle historien blir Lillehammer av mange beskrevet som OL-byen. Det er ikke noe å være stolt av men å være trist for. Tenk at vi ikke har klart å ta vare på industrien og de arbeidsplassene den skapte og på denne måten mistet vår virkelige identitet som industribyen.

Thor Bjørklund fra Lillehammer fant opp ostehøvelen i 1925, produksjonen startet i 1927 og det ble produsert ostehøvel på ostehøvelfabrikken fram til 2009. I dag er fabrikken revet ned og erstattet av leiligheter. Mesna Kartongfabrikk, som var den største arbeidsplassen i sin tid er erstattet av et kjøpesenter, mens det tidligere Bryggeri-kvartalet er transformert til kontorarbeidsplasser og boliger. På denne måten har vi gjennom årene bygd ned både industrien og vår industriarv og bruker samtidig millioner av kroner på å ta vare på akebaner og hoppbakker.

Det er ikke overraskende med tanke på det fokuset vi har hatt siden 1994. Siden da har stort sett hele byen og byens politiskere kun drømt om å gjenskape den såkalte «magien» fra OL i 1994 istedenfor å gjenskape den industrien som skapte byen vår. Slikt sett var ikke OL i 94 en suksess men ble kun en hvilepute for Lillehammer. Vårt hovedproblem er ikke manglende OL, men mangel på industrier der vi kan produsere varer. Jordbruket er et av de siste vi har igjen av de tradisjonelle produksjonsbaserte virksomhetene i Lillehammer, ironisk nok er det nettopp denne næringen som er mest under press i kommunen.

Årsaken til «industridøden» er sammensatt, men manglende fokus på å gjenskape den er vårt valg. Vi kan nok ikke gjenskape kartongfabrikken og bryggeriet, men det er mulig å skape nye, grønne og framtidsretta produksjonsbaserte virksomheter. Lillehammer har gode forutsetninger for å lykkes, men mangler fokus og vilje til å satse. Til det er vi for opptatt av å snakke om OL og skirenn.

SV tok for fire år siden til ordet for å bruke det kommunale eierskapet til å kjøpe opp og klargjøre næringstomter slik at vi har det klart den dagen noen vil etablere virksomhet i Lillehammer. Kommunen har nå begynt med dette gjennom sitt eiendomsselskap. Vi kan ikke forvente at det etableres nye industrier i Lillehammer over natta. Men om vi ikke prøver vil vi ikke oppnå noen resultater. Klargjorte tomter som kan selges rimelig, mer strategisk arbeid som markedsføring, bedre tilrettelegging gjennom kommunens reguleringsmyndighet, god bistand til gründere i etableringsfasen og god infrastrukturtilgang vil gjøre Lillehammer mer attraktiv og gi resultater over tid. Men aller først må vi vri fokuset over fra skirenn. Det er ikke OL jeg savner mest i byen vår, men å kunne gå langs et levende industriområde og føle lukten av papp, stål og sagflis.

Lillehammer er en kommune som går bra, men ting kan bli bedre. Vi må ha flere bein å stå på enn å arrangere skirenn, festivaler og bygge «urbane» hytter. Vi skal selvfølgelig fortsette å leve av det vi har innen handel, turisme, kompetansearbeidsplasser, kulturelle virksomheter, IKT og mye mer. Men vi må også bruke mer tid og krefter på å etablere industriarbeidsplasser i kommunen.

Mizanur Rahaman

1. Kandidat (SV)

Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags