God integrering – morgendagens suksess

 - Integrering handler til syvende og sist om møter mellom mennesker slike som deg og meg, skriver Olemic Thommessen.

- Integrering handler til syvende og sist om møter mellom mennesker slike som deg og meg, skriver Olemic Thommessen.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Debatt 

For meg rommer integreringspolitikken noen av de aller viktigste utfordringene i vår tid. Jeg gleder meg derfor til å ta tak i dette feltet når jeg nå går inn i rollen som leder for Høyres fraksjon i Kommunal og forvaltningskomiteen.

Vi lever i en tid da mennesker flytter. Mange frivillig på grunn av jobb, utdanning eller familie, og dessverre alt for mange på grunn av konflikt og nød. Uansett grunn møter de de oftest et samfunn svært forskjellig fra det de flyttet fra når de kommer til Norge. For den gruppen integreringspolitikken i hovedsak retter seg mot, nemlig flyktninger og asylsøkere med en vanskelig historie fra kriger og katastrofer, kommer gjerne også personlige traumer på toppen av de utfordringene kulturforskjellene betyr.

Olemic Thommessen

Stortingsrepr. (H), Oppland

For den enkelte innvandrer er det det personlige møtet med vårt samfunn som blir avgjørende for trivsel, trygghetsfølelse, og motivasjon til å bygge lojalitetsbånd til Norge. Vårt selvfølgelige mål for integreringspolitikken er derfor å bidra til å skape gode og motiverende møter, og at veien fra flyktning til integrert samfunnsborger blir kortest mulig.

Mange med innvandringsbakgrunn gjør det godt og er i dag viktige bidragsytere til det norske samfunnet. Likevel er det fortsatt dessverre slik at denne gruppen kommer dårlig ut på statistikken både når det gjelder kriminalitet, behov for sosiale ytelser og sysselsetting. Fortsatt er det eksempelvis mange som sliter med å få jobb. Hadde yrkesdeltagelsen blant innvandrere vært lik som for andre nordmenn ville 90.000 flere vært i arbeid. Viktig for dem, og viktig for det norske samfunnet som trenger arbeidskraften.

Utfordringene er mange og en hel bredde av tiltak er nødvendig for å lykkes. Det er derfor svært positivt at regjeringen legger opp til et integreringsløft i tiden som kommer.

Gjennom de siste fem årene har Norge tatt imot 78000 nye borgere og overføringene fra staten til kommunene for bosetting og integreringstiltak er i dag ca. 17 milliarder kroner årlig, men ut fra de erfaringene vi nå sitter med er det grunn til å spørre om vi tar i mot på er god nok måte, og hva som skal til for å gjøre det bedre. Her er det ikke bare pengene det kommer an på, men også hvordan vi bruker dem. Makter vi eksempelvis å gjøre den utdannelsen de har med seg tilgjengelig for vårt samfunn? Er den skolegangen vi tilbyr god nok? Kunne norskopplæringen vært bedre tilpasset den enkelte og gi bedre resultater? Hva kan vi gjøre for å få til et mer åpent og inkluderende arbeidsliv? Kan vi legge bedre til rette for å styrke frivillighetens engasjement på kontaktskapende virksomhet, leksehjelp eller barn og unge innvandreres deltagelse i idrett og kulturaktiviteter?

Gjennom mange år som politiker har jeg besøkt integreringstiltak landet rundt. Gjennom de senere årene har det vært en svært positiv utvikling i mange kommuner og mangfoldet av tiltak og initiativ er stort. Likevel er det er stor forskjell på hvordan kommunene lykkes. Forskjellene er eksempelvis store når det gjelder hvor stor andel av våre nye borgere som faktisk kommer i jobb. Her er det god grunn til å samle kunnskap, og vise frem de gode eksemplene.

Innvandring og integrering er et krevende felt og arbeide med. Møte med nye kulturer, religioner og holdninger utfordrer og skaper lett usikkerhet. Norge skal ha en streng og rettferdig innvandringspolitikk, men vi må ikke miste av syne målet om at de vi gir tillatelse til å bli også må gis et best mulig utgangspunkt for å lykkes. Det gjøres i balansepunktet mellom god tilrettelegging, styrket innsats, og klare karv og forventinger om selv å lære språk, skaffe seg jobb osv.

I en globalisert verden der mennesker flytter som aldri før, vil morgendagens vinnere være de land som mestrer denne utfordringen. Taperne blir de som lar fordommer og problemorientering styre mot konflikter og sosiale problemer. Vi må alle ta ansvar for å lykkes, integrering handler til syvende og sist om møter mellom mennesker slike som deg og meg. Kjenner eksempelvis du en innvandrer? Har du invitert til en prat og en kopp kaffe? Hvis ikke, kanskje det er en god ide hvis mulighetene byr seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags