Miljøet på Jørstadmoen og ved NTNU Gjøvik må rustes opp

ENDRING: Utviklingen i Forsvaret må gjenspeile endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet, skriver Marit K. Strand. Hun viser til Jørstadmoen og NTNU Gjøvik som viktige arenaer å satse på.

ENDRING: Utviklingen i Forsvaret må gjenspeile endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet, skriver Marit K. Strand. Hun viser til Jørstadmoen og NTNU Gjøvik som viktige arenaer å satse på. Foto:

Av
DEL

DAGENS GJEST
Nye trusler gir behov for sikkerhet, og cybersikkerhet blir mer og mer aktuelt. Her kan Jørstadmoen og Forsvaret sikre at Oppland videreutvikler sitt lederskap, og blir et nav for kompetansemiljøet og utviklinga på fagfeltet.

Vi øyner sjansen for flere arbeidsplasser og vekst, som igjen gir bedre norsk beredskap. Utfordringa er at regjeringa ikke følger opp målet om økt satsing på Forsvaret.

Det er alvorlig at vi ikke kan være enige i Stortinget om satsing på Forsvaret. I dag er realiteten at det minimumsforsvaret vi har, er for lite til at Forsvaret over tid kan klare forpliktelsene vi har nasjonalt og internasjonalt.

Vi skal bruke midlene våre klokere, men vi må også bevilge midlene som må til. Med årets statsbudsjett, beveger regjeringa seg dessverre bort fra at to prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til Forsvaret, i tråd med forpliktelsene våre til NATO.

Det kom nylig en OECD-rapport som heter Trends Shaping Education. Her peker de på trenden med økende og mer kompleks risiko i verden. Personlig sikkerhet og helserisiko, cybersikkerhet, nasjonal sikkerhet og økonomisk sikkerhet får mye oppmerksomhet i rapporten. Disse temaene fortjener samme oppmerksomhet i Stortinget, Forsvaret og det offentlige generelt.

Samtidig øker miljørisikoen, og antall naturkatastrofer har vi fått erfare at øker i antall og alvorlighet. Utviklingen i Forsvaret må gjenspeile endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet, endrede forventninger til Norge som alliert i NATO, samt den teknologiske utviklingen

Allerede snakkes det om forventede avvik fra målsettingene i gjeldende Langtidsplan for Forsvaret, noe vi må ta på alvor og rette opp i.

Cyberforsvaret er ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsrom i cyberdomenet, det digitale rommet, og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler. Flere nasjoner er blitt eksperter på å utnytte gråsoner mellom fred og krig.

Allerede har vi sett hvordan cyberangrep, falske nyheter og manipulering er aktuelt både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan ikke se slike hendelser hver for seg, men erkjenne at det ofte er en bevisst strategi.

Utfordringen må tas på alvor, og cybersikkerhet må bli satsa ytterligere på.

Jeg vil trekke fram cybersikkerhet som et område vi må satse mer på i Oppland og Norge, også fordi vi kan forvente at NATO vil være særlig opptatt av dette framover. Ettersom arbeidet i NATO går framover, vil de nok også stille strengere krav til hvordan Norge kan håndtere cybersikkerhet og cyber-trusler.

Miljøet vi har på Jørstadmoen og ved NTNU Gjøvik gir grobunn for å ta nye trusler på alvor, og ruste Forsvaret til å håndtere dem.

Regjeringen beveger seg dessverre bort fra to prosentmålet i årets statsbudsjett. Blir det satt av midler i tråd med to prosent av BNP, vil premissene for dagens prioriteringer i Forsvaret endres. Det vil være økonomisk dekning for å se Forsvaret i et helt annet lys – for eksempel innen cybersikkerhet – enn det som skjer i praksis i dag.

Marit Knutsdatter Strand

Stortingsrepresentant (Sp), Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags