Jul på forskudd?

 I følge undersøkelser opplever 38% kjøpepress. Og alt for mange bruker kredittkort. De ser ikke fram til januar.

I følge undersøkelser opplever 38% kjøpepress. Og alt for mange bruker kredittkort. De ser ikke fram til januar. Foto:

Av
DEL
 

leserinnleggSå er vi igang igjen. I følge undersøkelser opplever 38% kjøpepress. Og alt for mange bruker kredittkort. De ser ikke fram til januar. Desember har i sannhet blitt forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest. Vel å merke- for dem som har råd til å henge med. For det blir stadig flere som ikke har anledning til å delta i festen.

Samtidig er mange på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønsker seg noe for de har alt. Avisene har bilag med reklamebrosjyrer. Jeg husker en annonse fra flere år tilbake. Det er viktig å gjøre julehandelen med stil. Derfor bør du til utlandet for å handle!

Det skal i sannhet oppfinnsomhet til å finne en passende julegave for oss som har det aller meste. Derfor falt jeg for annonsen om at klokken med diamanter blir aldri feil. Da handler vi med stil! Desember er i sannhet ikke er noe for amatører. En del hopper av forbrukerkarusellen selv om de kan delta. Men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen. 

Men de som er på karusellen, tar også i år jula på forskudd. Julebordene tar på. I bakrus minnes vi Rudolf Nilsen som fikk uttrykt det slik det er:

”Og ribbe og surkål og øl og dram,

de åt og drakk for å ære Ham,

som fødtes i armod og døde i skam.”

Men desember er noe mer. Borgerne setter det religiøse rom på gløtt og minnes barndommens jul, minnene, tradisjonen og alle forventningene. Desember gir oss lov til å være religiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne og strenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som et hjelpeløst barn. Han som ble født i en stall, vil dele våre kår. Gud viser sin solidaritet ved å bli menneske.

Jeg tror det er viktig å gi plass til både anger og sorg, jubel og glede nå i desember. Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Det kan av og til virke truende. Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter i hele dets mangfold. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet her nord.

Når vi i forbindelse med høytiden blir spurt om hva som betyr mest for oss, blir vi ofte litt forlegne. Vi vet ikke riktig hva vi skal svare. Alt vi har nevnt er av betydning og er vevd sammen i vår jul.

Mange går i kirken i jula. Det hører med, ja det blir ikke ordentlig jul uten.

Det er noe som skjer når vi synger barndommens julesanger og hører juleevangeliet slik Lukas forteller det. Men er det noe jeg ikke ønsker meg så er det en fordømmelse av julefeiringen. Jeg som har tatt jula på forskudd sitter i kirkebenken og lytter til en preken som ofte er moraliserende. Og mange prekener er politiske? Hvor har det blitt av undringen og tilbedelsen i folkekirken?.

Er det noe vi ikke trenger fra kirken, så er det dårlig samvittighet. Den klarer vi sikkert å få uten kirkens medvirkning?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags