Barnas og ungdommens streik - en frigjørende puls i vår samtid og et håp om en levelig fremtid

KLIMASTREIK: Elever demonstrerer for klimaet med appeller ved kommunehuset på Vinstra. Barnas og ungdommens streik og studentenes engasjement representerer en frigjørende puls i vår samtid og et håp om en levelig fremtid, skriver Trond Gansmo Jokobsen.

KLIMASTREIK: Elever demonstrerer for klimaet med appeller ved kommunehuset på Vinstra. Barnas og ungdommens streik og studentenes engasjement representerer en frigjørende puls i vår samtid og et håp om en levelig fremtid, skriver Trond Gansmo Jokobsen. Foto:

Av
DEL

DEBATT
Norge er et godt land å bo i. Det er det ingen tvil om. Men det er noe som skurrer. Det som skurrer er alvorlig, svært alvorlig. Våre barn og barnebarn har skjønt det. Ungdommen har skjønt det. De streiker. Ikke bare i Sverige og i Norge. De streiker i hele Europa og der ute i den store, store verden.

Hva er det de streiker for? Jo, de er imot den måten som politikere og folkevalgte hanskes med klimakrisa. Men ikke bare det. De er opptatt av jordklodens ve og vel. De er bekymret for den måten som vi forvalter vår naturarv på. De har skjønt at dersom det ikke gjøres noe drastisk, så har de ingen jord å arve. De har fått nok og denne gangen er nok, nok. Skal målene nås, så haster det. Med to graders oppvarming er vi ille ute. Da er det ikke nok å ha langsiktige mål. Det barna og ungdommen krever er at det handles nå.

Her er barna i takt med vitenskapen. Med FNs klimapanel. Tiltak må komme nå, dersom vi ikke skal ende i katastrofen. FNs klimapanel har understreket at tiden er knapp.

Jeg har et studium på høgskolen som heter Bærekraftig Samfunn. I år var det en søkermasse på om lag 90 studenter. Studentene er like opptatt av dette som de barn og ungdommer som streiker. De sitter og skriver sine eksamensoppgaver i disse dager. De er bekymret, ja svært bekymret. De finner trøst i å skrive viktige oppgaver. Her får de lov til å si fra. De mener at mye må gjøres.

- Reiselivsstudentene skriver om reiselivet, at det å snakke om økoturisme ikke er nok, at reiselivet må tenke nytt, at vi ikke bare kan ha uhemmet vekst.      

- Økonomi- og ledelsesstudentene skriver om hva bedrifter og næringsliv må gjøre, at vi må understreke det som kalles Cooperate Social Responsibility, altså bedrifters samfunnsansvar, som ikke bare omfatter sosial ansvarlighet men omsorg for naturen og naturmangfoldet.

- Psykologistudentene er opptatt av vårt psykiske helse, at vi ikke kan ødelegge naturen fordi da ødelegger vi oss selv. Vår psykiske velvære er avhengig av uberørt natur. Naturen gir oss gode og meningsfulle erfaringer.

- Pedagogikkstudentene er opptatt av hvorfor bærekraftsproblematikken ikke er mer sentral i undervisning, i skoler og barnehager og ikke minst i høyere utdanning. De mener det er en alvorlig mangel.

- Mediestudentene spør hvorfor bærekraft ikke har en mer fremtredende plass i mediebildet, slik som sport og underholdning har. At media ofte er kunnskapsløse om vitenskapelig og faktabasert kunnskap.

- Filosofistudentene stiller dype spørsmål om hva slags verdigrunnlag vi lever etter, at vi ikke respekterer at naturen har verdi i seg selv, helt uavhengig den nytteverdi den måtte ha for oss mennesker. Vi må erkjenne at livssystemene representerer en rikdom og et mangfold som vi må respektere og ta vare på.

- Og økologistudentene er opptatt av økosystemtjenestene det vil si, hva slags tjenester økosystemene bidrar med til menneskelig velferd og trivsel; god helse, pollinering, ren luft og rent vann og mye, mye mer som ikke regnes inn i konsekvensutredninger og økonomiske kalkyler.

Alt dette bekymrer studentene. Men det gjør også forsøpling og plast i havet, uhemmet veibygging og hyttebygging, bruk av palmeoljebasert drivstoff, at biene og insektene forsvinner, at korallrevene dør, at oljenæringa turer fram som den vil, at vindmølleparker ødelegger kystlandskap og fjellområder, at Hubroen er mindre verdt enn mega watt, at stat og kommune overkjører samene i Repparfjorden, at noen er klimafornektere, at noen ikke bryr seg og at Trump er president i USA.

Studentene er våkne, reflekterte og bevisste de problemene verden står ovenfor. De er kreative og håpefulle når det gjelder løsninger. Men de er bekymret for den oppmerksomheten som dette blir viet i utdanning, i forskning, i politikk, i samfunnsdebatten og i media av voksne og godt voksne folk. De kaller de voksne og godt voksne autister, som mangler en dimensjon i sin virkelighetsforståelse.

Barnas og ungdommens streik og studentenes engasjement må støttes av alle de som elsker livet og livets rikdom og mangfold på den planeten som vi lever av og i, men som vi ødelegger. Barnas og ungdommens streik og studentenes engasjement representerer en frigjørende puls i vår samtid og et håp om en levelig fremtid.

Trond Gansmo Jakobsen

Professor i filosofi

Høgskolen Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags