Farlig oljespill med framtida

Endring: Kari Elisabeth Svare etterlyser klimaforståelse i debatten om ny oljeutvinning.Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix

Endring: Kari Elisabeth Svare etterlyser klimaforståelse i debatten om ny oljeutvinning.Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix

Av
DEL

leserinnlegg 

«Tørkesommeren er en påminnelse om at verden er ved å tape kampen mot klimaendringene», sa Robert Mood på søndagsrevyen 26. august. Den tidligere generalinspektøren for Hæren, ekssjef for FNs observatørkorps i Syria, nå president i Røde Kors advarte på vegne av Røde Kors og Verdens naturfond: Ekstremvær går ut over beredskap, sikkerhet, mennesker og natur. Når jordbruket lider, går matproduksjonen ned. Sommerens tørke i Norge er en lokal variant av værforhold som rammer hele klodens matproduksjon. Jo verre vær i framtida, jo mindre mat.

FNs Klimapanels 5. rapport fra 2013–14 slår fast at det er mer enn 95 % sikkert, det vil si «Ekstremt sannsynlig», at menneskelig påvirkning har ført til de klimaendringene vi konfronteres med i dag. Mye må gjøres, og det fort. Slik viktig viten står i sterk kontrast til veien vi går opp. Gode oljepriser og storsatsing på Johan Sverdrupfeltet er som «julaften, nyttår og 17. mai på en gang» for olje- og energiminister Terje Søviknes og Equinor. Jubel og ståhei over en drøss med arbeidsplasser samt forventede inntekter, d.v.s. penger man kan hende vil komme til å tjene. Det snakkes optimistisk om innovasjon, ny teknologi samt en grønn utvikling mens bransjen fortsatt domineres av olje og gass.

Jeg etterlyser klimaforståelse i praksis, for den miljøvennlige aktiviteten er knapt synlig bakom oljerigger som rager altfor høyt og gjør spørsmålet om ansvar høyst aktuelt. Så langt har folk og forsikringsselskap i stor grad blitt belastet, men slike selskap er alt i gang med å snevre inn vilkåra for værskade- erstatninger. Vi må regne med at forsikringspremiene kommer til å stige i takt med økte ødeleggelser. På sikt kan både forsikring og mat bli noe bare de med penger har råd til. For å estimere framtidige forhold må man se ting i sammenheng samt gjør drastiske endringer i en fei og ikke tro på myten om verdens økte energibehov. Et slikt behov er menneskeskapt i likhet med sommerens tørke, skogbranner, flommer.

900 forventede oljemilliarder i statskassa høres bra ut, men hva vil det koste? Naturvernerne kaller oljesatsinga ei klimabombe, og den bomba har stort nedslagsfelt. Både vi og norsk landbruk overlever også denne runden. Kan hende er frykten alt glemt? Men sannsynligvis blir vi minnet på kjempeutfordringene våre igjen når FNs 6. klimarapport snart slippes. Jeg tillater meg å spørre: Er arbeidsplasser hellige kuer? Vil de forventede oljeinntektene bli spist opp av negative konsekvenser? Er det politiske systemet vårt uegna når det gjelder å takle dagens alvorlige trusselbilde? Tenk om verdens enorme kostnader til krigsformål kunne blitt omdisponert i denne kampen som er alles?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags