Miljøbyen Lillehammer – en utopi?

- Jeg ønsker meg en by der det er likeså lettvint å sette seg på bussen, som å sette seg inn i privatbilen, skriver Fredrik Myhren Heby.

- Jeg ønsker meg en by der det er likeså lettvint å sette seg på bussen, som å sette seg inn i privatbilen, skriver Fredrik Myhren Heby. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Den siste tida har jeg prøvd å ha særlig fokus på å leve miljøvennlig og bærekraftig. Det har vist seg å være vanskeligere enn jeg først antok, da vi lever i et system som ikke nødvendigvis legger til rette for en miljøvennlig livsstil.

Kjøttet kutta jeg ut for flere år siden, men jeg har nå ei stund forsøkt å kutte ut alt av animalske produkter, altså å leve fullstendig vegansk – da veldig mye forskning antyder at det er den mest bærekraftige livsstilen!

Et annet tiltak jeg har forsøkt meg på, er å la bilen stå hjemme, til fordel for bussnæringa her i byen. Dette har heller ikke vist seg å være det enklest å gjennomføre. Hvorfor, spør du deg? Jo, fordi busstilbudet på Lillehammer er noen sørgelige greier. Den siste måneden har jeg opplevd at busser som regel kommer mye seinere enn det som står på rutetabellen, at busser er fulle, slik at vi må vente på neste bussavgang, eller at bussen står på glatta og spinner, uten kjetting på hjula. Det sistnevnte er kanskje særdeles bemerkelsesverdig, da Lillehammer viden kjent er et snøhull, og attpåtil beliggende i en bratt skråning!

Det har slått meg at agendaen til Opplandstrafikk, som står for busstilbudet i byen, ikke er bærekraftig utvikling. Hadde det vært slik, hadde vi hatt mange flere bussavganger i timen, utbedra bussruter, slik at større deler av byen er ivaretatt, og det hadde gått ekspressbusser til og fra bygdene rundt Lillehammer – slik at det faktisk hadde gått an for folk flest å belage seg på buss framfor personbil!

Realiteten i dag er at det er for tungvint for den gjennomsnittlige bilist å kjøre buss. Første bud er at man må være idealist til de grader, mens andre bud er at man må planlegge nøye, slik at man belager seg på Opplandstrafikk sin gjennomgående femtenminutters forsinkelse. For mitt vedkommende hadde det vært raskere å gå til og fra jobb, enn å stå og vente dette ekstra kvarteret til stadighet.

Tenk om Lillehammer kunne blitt en miljøby på innlandet, hvor offentlige instanser la til rette for en bærekraftig livsstil. Jeg ønsker meg en by der det er likeså lettvint å sette seg på bussen, som å sette seg inn i privatbilen. La oss håpe at kommunen en vakker dag bestemmer seg for å satse på utbedring av kollektivtilbudet, samt å innføre rushtidsavgifter, i stedet for å fokusere på utbygging av firefelts E6 forbi Lillehammer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags