KOLS - fortsatt er en lavstatuslidelse?

Pasienter med diagnosen KOLS må bli verdsatt på lik linje med andre syke, og Granheim bør bestå, mener Roy Kolbergsrud.

Pasienter med diagnosen KOLS må bli verdsatt på lik linje med andre syke, og Granheim bør bestå, mener Roy Kolbergsrud. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Etter flere år med diagnosen KOLS døde min far i 2005. En stund etter at han fikk diagnosen fikk far et opphold på Granheim. Så vidt jeg kan huske, var han der i tre uker.

På Granheim fikk han god hjelp til å takle sykdommen. Han fikk også et lite nettverk av venner med samme diagnose. Dette nettverket satte han stor pris på. Han ringte flere ganger til disse personene for å høre hvordan det gikk med dem. Det var godt å kunne dele ting med noen som hadde same diagnose og utfordringer i hverdagen.

Før far fikk sin diagnose, hadde jeg bare hørt om lungeemfysem, aldri KOLS. Det jeg etter hvert lærte og oppdaget, var at KOLS er en lavstatuslidelse. Når du har KOLS ser du ofte ikke syk ut. Du har ikke store smerter, du har ikke noe som kan opereres bort slik at du kan bli frisk. Det er også en oppfatning blant mange at KOLS er selvforskyldt fordi du røyker.

Far opplevde at mange ikke trodde at han var syk. Dette gikk innpå ham. KOLS var ingen kjent diagnose for 20 år siden. Han fikk høre at han måtte ta seg sammen og lignende «gode råd».

Fakta om KOLS er at lidelsen er irreversibel. Du kan lære deg å leve med lidelsen og du kan lære å bremse litt på utviklingen. KOLS er også veldig angstskapende. Far sa at det var som å puste gjennom et sugerør.

Tre år før far døde fikk han hjerteinfarkt. Da fikk han plutselig aksept for at han var syk av dem som bare trodde at han var litt tungpustet.

Hva har dette med nedleggelse av Granheim å gjøre? Jo, det virker som at pasienter som har stor nytte av et opphold på Granheim ikke blir trodd. Kan dette ha noe med at KOLS fortsatt er en lavstatuslidelse?

Et dagtilbud på sykehus er noe helt annet enn et opphold på Granheim eller en lignende institusjon. På Granheim får du hjelp på veldig mange måter og du blir kjent med folk med de samme utfordringene. Du lærer å leve med sykdommen. Du får et nettverk og du lærer hvordan du kan bremse noe på utviklingen av tilstanden. Dette er noe du ikke vil oppleve i den grad ved et dagtilbud.

Oppfordringen er at Granheim absolutt ikke må legges ned. Pasienter med diagnosen KOLS må bli verdsatt på lik linje med andre syke. De må få et tilbud som er til god hjelp over tid. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags