Varaordfører på tomgang?

- Hvor finner Ap og V penger til å finansiere økte renteutgifter, spør Hilde Hoven (Sp).

- Hvor finner Ap og V penger til å finansiere økte renteutgifter, spør Hilde Hoven (Sp). Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Jeg hadde håpet og forventet at jeg endelig skulle få svar på spørsmålet jeg stilte i slutten av mars, nemlig om hvor Ap, SV og V har tenkt å finne penger for å betale for den elleville lånefesten sin. Istedenfor kommer et utspill fra en varaordfører som synes gå på tomgang; som fortsatt strever med å forstå søylediagrammer og renteøkninger. Med håp om saken snart kommer seg videre, vil jeg gi et slags tilsvar:

20. september i fjor satte sentralbanksjef Øystein Olsen opp styringsrenta fra 0,5 til 0,75 prosent. Det var den første renteheving siden 12. mai 2011 da renta økte fra 2 til 2,25 %. Den 21. mars i år ble den satt opp ytterligere 0,25 prosentpoeng til 1 %.

Det er spenning knytta til renteplanen de neste årene. Etter renteøkninga i mars be det indikert en rentebane med en gradvis økning til 2 prosent ved utgangen av 2021, men etter en større inflasjon enn ventet i mars, er det imidlertid flere økonomer som forventer ytterligere to renteøkninger til i 2019, slik at vi altså passerer 2 % rente allerede i år.

Uansett ligger det an til at styringsrenta øker med 1,5 % i økonomiplanperioden, fra 0,5 til 2 %.

I den etter hvert så famøse grafiske framstillingen av påvirkningen av renter og avdrag på renteeksponert gjeld fra styringsdokumentet for 2919-2022, er det lagt inn en flat økning på 1 prosentpoeng i hele økonomiperioden. Dette er selvfølgelig en indikasjon, ingen fasit. Hensikten er å gi politikerne begreper om hvilke størrelsesordener vi snakker om og hvilke endringer man kan se for seg.

Til tross for at vi nå ser vår første renteøkning på åtte år, synes tilsynelatende verken ordføreren eller varaordførerenikke det er relevant å regne med noen renteøkning i beregningen av kapitalkostnadene. Det mener jeg er naivt da renteøkninga allerede er en realitet.

Kommunen har flytende rente på 61 % av låna, mens 39 % har fastrente. Gjennomsnittlig rentebindingstid pr. 31.12.18, var på 3,9 år. Etter hvert som fastrenteavtaler utløper, tegnes nye. Og nye fastrenteavtaler vil selvfølgelig ha høyere rente på grunn av den økte styringsrenta. Fastrente vil forsinke renteøkninga for 39 % av låna, men ikke for de resterende 61 %.

Ved utgangen av 2017, da gjeldsgraden fortsatt var under 80 % (medregnet både renteeksponert gjeld og ikke renteeksponert gjeld), beregnet rådmannen at om man satte lånestopp da, ville vi med minimumsavdrag og dagjeldende renter, måtte bruke hele 33 år på å betale ned gjelda.

Men det ble ingen lånestopp i 2018. Tvert imot: Det var da lånefesten tok skikkelig av. I 2018 og 2019 har politikerne tatt opp ytterligere ca. 1,5 milliarder i lån.

Jeg vil for siste gang forsøke å forklare tabellen: Om en setter en horisontal strek på kr 98 272 tvers over de andre søylene, altså på nivå med de faktiske kapitalkostnadene i 2018, vil man om man regner sammen de tallene som ligger OVER denne linja komme fram til hvor mye MER rådmannen har beregnet at gjelda vil koste i årene 2019 til og med 2022, enn den gjorde i 2018.

Om man summerer alt OVER 2018-nivå for de fire alle årene inkludert 1 % renteøkning, kommer vi til at de årlige økte kostnadene til å betjene lån være henholdsvis 43 mill., 60 mill., 74 mill. og 83 mill. = i sum (akkumulert) 260 millioner EKSTRA utgifter over en fireårsperiode.

Når jeg tidligere har omtalt gjelda og lånefesten, har jeg ikke fortalt hele historien. For i tillegg til renteeksponert gjeld kommer den ikke-renteeksponerte gjelda som også skal betales – av innbyggerne alene.

Det er en kanskje enda tristere historie, så den sparer vi til en senere anledning.

Jeg vil imidlertid nok en gang minne Ap, V og SV om at jeg fortsatt venter på svar på mitt opprinnelige spørsmål: Med eller uten renteøkning.

Les også: Hilde Hovens hoverende misforståelse

Les også: Vi tåler sannheten

Les også: Lite tillitvekkende at Lillehammer Ap og Venstre får panikk når sannheten når velgerne

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags