Naturgass som «bru»

Hvis nye strømmålere fører til at strømforbruket jevnes ut, kan utvidelser av kraftverk og nye kraftledninger unngås, skriver Jo Heringstad.

Hvis nye strømmålere fører til at strømforbruket jevnes ut, kan utvidelser av kraftverk og nye kraftledninger unngås, skriver Jo Heringstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg 

I «gamle dager» ble mye kull «foredlet» til koks, og til brennbar gass som ble distribuert i finmaskede rørnett til husholdninger. Gasslekkasjer var et alvorlig problem. Derfor ble gassen tilsatt et illeluktende stoff, så lekkasjer kunne oppdages før det ble stor eksplosjon eller brann. Distribusjon av koks var arbeidskrevende og ble for dyr. Også distribusjon av naturgass til husholdninger er dyr, og blir etter hvert erstattet med elektrisitet som «energibærer».

I kull-landet Storbritannia er de fleste kullgruvene nå stengt. Dels fordi elektrisitet nå har blitt dominerende «energibærer» også der; men mest fordi mange kullfyrte kraftverk nå er erstattet med gasskraftverk. Det er veldig bra for miljøet; men naturgassen under de britiske og norske delene av Nordsjøen er lagerressurs, som vil ta slutt: Friggfeltet på den norske siden av sokkelgrensen er allerede tømt og «plugget igjen». 

Britene har nå begynt å forberede seg til tiden etter «gasseventyret», med å sette opp vindmøller både på kysten og langt ute i Nordsjøen. Så lenge det er lett å skaffe naturgass er det også lett å skaffe ekstra kraft, når det er svak vind og lite vindkraft. Må vindkraften suppleres med vannkraft i et antall store sjøkabler fra Norge, når naturgassen under Nordsjøen tar slutt?

Så langt er det tyskerne som har satset mest på ny fornybar energi; men de har dessverre valgt å «fase ut» atomkraft i stedet for kullkraft. Vi kan ikke tvinge tyskerne til å bygge nye atomkraftverk, for å «fase ut» kullkraft. Vi kan skaffe mer naturgass til Tyskland, som også vil erstatte kull til kraftproduksjon. Det er langt fra gassfelt i Barentshavet til Berlin; men enda litt lengre fra gassfelt på Yamalhalvøya i Sibir!

Gasskraftverk med moderate CO2-utslipp kan fungere som «bru» fra forurensende kullkraftverk til ny fornybar energi, i Tyskland som i Storbritannia. Kraftproduksjon basert på sol og vind blir temmelig ujevn, så mye elektrisk energi må lagres. Den mest aktuelle lagringsmetoden er å bygge store pumpekraftverk ved siden av eksisterende vannkraftverk, så overskuddskraft i perioder med sterk vind kan brukes til å pumpe vann opp til eksisterende høytliggende vannmagasiner.

«Det er billigere å bygge nye vannkraftverk enn å ruste opp gamle», skriver Ida Martine Handegaard Bryde i leserinnlegg. De nye kraftverkene i Rosten og ved Nedre Otta blir ikke særlig dyre; men de vil produsere store andeler sommerkraft som har noe lavere verdi enn vinterkraft. Sommerkraft fra disse verkene vil vel gå nordover til det store aluminiumsverket på Sunndalsøra, og vil da erstatte kraft som nå importeres fra Sverige til Trøndelag-Møre.

Utvidelsen av Nedre Vinstra kraftverk for noen år siden ble temmelig dyr; men den var nødvendig for å kunne produsere ekstra mye kraft når folk i Oslo og på Lillehammer kommer hjem fra jobb og setter på mye strøm. Nå skal det monteres nye strøm-målene i alle hjem, så det blir lønnsomt å jevne ut strømforbruket. Da kan dyre utvidelser av kraftverk og dyre nye kraftledninger unngås.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags