Det handler om mennesker

ENDRINGER: Lederne må se tjenestene fra brukernes perspektiv, er Rolf Rønnings oppfordring til ordfører Espen G. Johnsen i Lillehammer.

ENDRINGER: Lederne må se tjenestene fra brukernes perspektiv, er Rolf Rønnings oppfordring til ordfører Espen G. Johnsen i Lillehammer.

Artikkelen er over 2 år gammel

Ferien er over for mange, og det er tid for å oppsummere sommerens debatt om omsorgstjenestene i Lillehammer.

DEL

KRONIKKFagforbundet dro i gang debatten med å påpeke at våre spådommer fra i fjor har slått til; høyt sjukefravær, lite innsparing, overbelastning av personalet og en uverdig omsorg.

Så gikk den faglige ledelsen ut med svar som viste at de svevde langt over den hverdagen Fagforbundet beskrev. Den politiske ledelsen ble utfordret til å avslutte ledelsens ballongferd.

Rolf Rønning

Lillehammer, professor Høgskolen i Innlandet

I stedet viste varaordfører Ingunn Trosholmen og utvalgsleder Lise J. Haugstad at de også totalt manglet bakkekontakt. Trosholmen påpeker at noe måtte gjøres, og at en skal satse på forebygging i stedet for kompenserende behandling.

Men slike formuleringer som de fleste kan være enige om, forklarer ikke den massakren på omsorgtjenestene som ble vedtatt i fjor. Og hvis en ønsker mer forebygging så må vel hjemmetjenestene være en bærebjelke. Da begynner en ikke med å si opp de som skal gjøre jobben.

I fjor sommer var det to yngre, men sentrale, Ap-politikere som brukte spalteplass på å forsvare hva de hadde gjort, og kom med meningsløse spareforslag som at en skulle slutte med sårskift i hjemmetjenesten, og i stedet sende de eldre med drosjer til fastlegene osv.

Felles for fjorårets og årets bidragsytere er at de dokumenterer en total mangel på innsikt i det feltet de er satt til å forvalte.

Omsorg dreier seg om mennesker. Fjorårets vedtak har skapt lidelse og problemer for ansatte og hjelpetrengende. Det har ført til at hjelpere ikke makter å hjelpe lenger, men blir sjuke. Noe som også rammer familiene deres.

Hjelpetrengende må avfinne seg med forhåndsprogrammerte doturer, via en alarmtjeneste styrt fra Aleris (?) i Oslo. Ber du om hjelp på do når du trenger det, så må du regne med å bli avvist. Er det en slik omsorg kommunestyrets medlemmer vil ha når tida kommer?

Jeg har snakket med sjukepleiere som sier at de må la døende ligge alene fordi de ikke har tid til å sitte hos dem. Slik gjør noe med de ansatte, og det rammer mange pårørende som må se sine nærmeste få en uverdig siste del av livet.

Ser dere ikke menneskene og de menneskelige lidelsene fra Kommunehuset? I et av Shakespeares dramaer kler fyrsten seg ut som «en vanlig person» for å sjekke rikets tilstand sjøl. For kommunepolitikerne i Lillehammer trengs ingen maskering, de er invitert ut av Fagforbundet.

Skal de ansatte være med på laget så må de ha tillit til ledelsen

Noen politikere synes å ha en oppfatning om at det foreligger en plan, en slags hestekur, som skal ta kommunen igjennom en nødvendig omstilling. Det virker som sektorledelsen har forført politikerne og solgt keiseren nye klær et års tid (som Fagforbundet påpeker).

Men det finnes ingen operativ plan, noe Fagforbundet dokumenterer; en plan uten at de ansatte er involvert og er med, er dømt til å mislykkes. Det er elementær organisasjonsteori.

Kommuner som arbeider godt med innovasjon og omstilling i tjenestene, bruker de ansatte som ressurs, og de tar også med brukerne i utviklingsarbeidet fordi dette gir bedre og billigere tjenester.

I Bærum, som fikk den nasjonale innovasjonsprisen i fjor, og som jeg har samarbeidet med, blir alle lederne drillet i å se tjenestene fra brukernes perspektiv. Dette er ikke noe veldig nytt og radikalt, det begynner å bli helt vanlig i utviklingsorienterte kommuner.

I Lillehammer synes både uforstand og uvilje å stå i veien.

Det virker som det overveldende flertallet i Lillehammer kommunestyre fortsatt holder pusten og håper at sommerens kritikk skal gå over. Men det gjør den ikke. De har ødelagt mye med vedtakene fra i fjor, men det blir verre for hver dag som går.

Gro Vasbotten ga i formannskapet utrykk for at politikerne måtte stoppe opp og tenke seg om (hvis jeg har tolket referatet riktig). Jeg håper og tror det finnes flere anstendige politikere som kan innrømme at de tok feil, og som vil beklage de lidelser de har påført mange.

Hvis det er tilfelle bør en snarest mulig stake ut en ny kurs og lære av det som skjer andre steder.

Dette handler ikke om økonomi, og at en «måtte» kutte. Innsparingene er svært beskjedne (jmf. sjukefraværet.

Det handler om å velge en strategi hvor en med systematisk arbeid over tid kan få bedre og billigere omsorg.

Og skal de ansatte være med på laget så må de ha tillit til ledelsen. Det er ikke bare i fotball det er slik at hvis treneren kommer på kant med laget, så er det treneren som må gå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags