Kystklima i Innlandet?

"Trehusene i Innlandet har overflater og tak som i utgangspunktet er konstruert for annet vær enn dagens fuktige klima."

"Trehusene i Innlandet har overflater og tak som i utgangspunktet er konstruert for annet vær enn dagens fuktige klima." Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Klimaendringene truer kulturarven vår, særlig innlandsmuseenes samlinger av eldre trehus. Oppland og Hedmark har fått nytt klima.

DEL

debatt
Innlandsklimaet med kalde vintre og tørre somre har de siste årene blitt til et våtere og varmere kystklima. Tømmerhusene våre ble bygget for innlandsklima, og takler ikke de endringene vi nå ser.

I Oppland fylkeskommune har vi løftet arbeidet for ei grønn framtid øverst på dagsorden. Det er fordi vi ser de lokale konsekvensene. Dagens klimaendringer medfører store utfordringer for bygningsvernet generelt og i særdeleshet for våre eldre tømmerhus.

Det sitter mye identitet og kulturhistorie i veggene til tømmerhusene våre. Det gjøres en viktig og god jobb med å holde dette i hevd, både i Anno museum, Stiftelsen Lillehammer museum, Gudbrandsdalsmusea, Valdresmusea, Randsfjordmuseene og Mjøsmuseet.

De gamle trehusene gir et bilde av den norske byggeskikken og levemåten. Bygningssamlingene representerer store kulturhistoriske verdier, blant annet de mest besøkte stavkirkene i landet. Det trengs et løft for å sikre disse unike verdiene for framtida. Friluftsmuseene har store besøkstall og har stor betydning som arena for kulturformidling til skoleelever og besøkende fra innland og utland.

Trehusene i Innlandet har overflater og tak som i utgangspunktet er konstruert for annet vær enn dagens fuktige klima. Kysten får mer av det samme, men vi får et betydelig endret klima med økt nedbør, fuktighet og snøsmelting. Prognosene viser at dette vil forsterke seg i årene framover.

Her må vi forene krefter for å få nasjonalt gjennomslag. Erfaringstall tilsier et behov på om lag 750 000 kroner per freda bygning. Vi må kreve at Staten går inn i et femårig prosjekt, der en nødvendig ramme vil være minimum 300 millioner kroner. På denne måten kan vi sikre friluftsmuseene i Oppland og Hedmark for framtida, til glede for 650 000 besøkende, reiselivet og oss alle.

Prosjektet må også stimulere kompetanseoppbygging og utdanning innen bygningsvern, og dermed bidra til bedre forvaltning av alle antikvariske trebygninger. Her har vi i Innlandet allerede tatt et ansvar, og det skal vi fortsette å gjøre. For oss, den regionen i Norge med flest freda bygninger, må det være et mål å stimulere til arbeidsplasser og kompetanse innen bygningsvern.

Ei nasjonal satsing vil også gi grunnlag for økt kompetanse og mulighet for å ta vare på freda hus utenfor museene. Oppland og Hedmark har til sammen nærmere 1 000 av de 6 000 freda husene i Norge. Museene bidrar med kompetanse og ressurser til bygningsvernrådgiver og kurs, og er viktig samarbeidspartner i arbeidet med å ta vare på freda private hus.

Vi går ei krevende tid i møte. Dersom bevilgningene ikke økes kan kulturminner av stor verdi gå tapt. Museene i Oppland og Hedmark har ansvar for én fjerdedel av landets antikvariske bygninger, men får under én tiendedel av de statlige museumsbevilgningene.

2018 er pekt ut som Det europeiske kulturminne-år. Vi håper å kunne gå inn i kulturminneåret med en forsikring om at Norge tar kulturarven vår på alvor. Da er det avgjørende at vi tar nødvendige grep for å forebygge klimaendringene. Ei grønn framtid tjener også fortida.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags