Er ikke tida inne for å avlive mytene om at det å være feminist er ensbetydende med å være bh-brennende, mannevond kvinne med hårete armhuler og fotformsko?

Ingunn Trosholmen, varaordfører og Aps ordførerkandidat, Lillehammer, mener ordet feminist har fått et ufortjent dårlig rykte.

Ingunn Trosholmen, varaordfører og Aps ordførerkandidat, Lillehammer, mener ordet feminist har fått et ufortjent dårlig rykte. Foto:

Av
DEL

DEBATTI 1910 argumenterte tyske Clara Zetkin for at en skulle innføre en internasjonal kvinnedag. Hun fikk det som hun ville og hvert år markeres dagen den 8. mars. Opp igjennom årene har kvinnedagen endret seg, fått ny betydning, og vunnet og tapt oppslutning i flere runder.

I helgen samlet kvinnenettverket i Innlandet Arbeiderparti seg. Kvinnene har fortsatt behov for å snakke om politikkområder for likestilling og kjønnskamp. En ung kvinne tok ordet og spurte forsamlingen: Er dere feminister? Da fulgte rørende, brennende innlegg fra kvinnene i rommet. Ei kvinne sa: For meg er det å være feminist like naturlig som at jeg puster.

Ordet feminist har fått et ufortjent dårlig rykte. Er ikke tida inne for å avlive mytene om at det å være feminist er ensbetydende med å være bh-brennende, mannevond kvinne med hårete armhuler og fotformsko?

Jeg ser feminisme som en forlengelse av humanisme, en grunnpilar for menneskerettigheter. Frihet, likhet og rettferdighet. Om det fortsatt er nødvendig å definere seg som feminist mener jeg ethvert kommentarfelt under en artikkel om feminisme beviser.

I det som trolig var Norges første 8. mars tog i 1962 lød parolene: «Likelønn. Vår menneskerett – fra papir til virkelighet» og «Forby atomvåpen». Parolene er aktuelle også i dag. Fredsarbeid og kvinnekamp har stått side om side siden kvinnedagens opprinnelse. Likelønn og retten til heltid er brennaktuelle temaer i år.

KVINNEDAG: Kvinner må bli ansatt i heltidsstillinger slik at de kan leve av lønna, å ha friheten til å planlegge helg og fritid. Før dette er på plass kan vi ikke kalle oss verdens mest likestilte land, skriver Ingunn Trosholmen.

KVINNEDAG: Kvinner må bli ansatt i heltidsstillinger slik at de kan leve av lønna, å ha friheten til å planlegge helg og fritid. Før dette er på plass kan vi ikke kalle oss verdens mest likestilte land, skriver Ingunn Trosholmen. Foto:

Det jeg imidlertid tror får mest oppmerksomhet i dagens tog er retten til selvbestemt abort. Lovendringen innebærer en begrensning av selvbestemmelse som er grunnplanken i dagens abortlov. Kvinnen kan, som før, bestemme om hun skal abortere alle fostrene før uke 12. Men hun kan ikke bestemme hvorvidt hun skal redusere antall fostre, det skal opp til nemndbehandling.

Jeg tror indignasjonen kvinnene føler ved at en kvinnelig statsminister har innskrenket en over 40 år gammel rettighet vil føre til en mobilisering som får 70-tallets glansdager til å blekne. Abort er så viktig og sensitivt at det bør ikke være en del av noen regjerings forhandlingskort for å beholde makta. Når det er sagt, vil utviklingen fremover utfordre oss på en måte som gjør det tvingende nødvendig å diskutere, uansett hvilke dilemmaer det reiser.

Metoo-demningen som brast. Omfanget av seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet tror jeg overrasket mange. #Metoo-kampanjen avdekket en makt-ubalanse som mange har forholdt seg passive og tause til. At så mange mennesker i arbeidslivet, i politikken og i organisasjonslivet har forholdt seg passive til denne typen oppførsel vitner nettopp om manglende likestilling. Kampanjen satte fingeren på et strukturelt problem.

Vi har flere paroler å ta av. Kvinner kommer dårligst ut på lønnsstatistikken. En forklaring på dette er at kvinner i langt større grad jobber deltid enn menn. Her har offentlige og private arbeidsgivere en stor jobb å gjøre med å utvikle heltidskultur.

Kvinner må bli ansatt i heltidsstillinger slik at de kan leve av lønna, å ha friheten til å planlegge helg og fritid. Før dette er på plass kan vi ikke kalle oss verdens mest likestilte land.

Ingunn Trosholmen

Ordførerkandidat (Ap), Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags