Den vanskelige mellomskarven

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Debatt
Den nasjonale naturforvaltningen utvidet nylig jakttiden på storskarv i innlandet for perioden 2017–2022 til f.o.m. 10. august t.o.m. 23. desember. Grunnen er å få til felling av den nye underarten av storskarv–mellomskarv–som har invadert mange innlandsvassdrag. Den ekspansive bestanden av mellomskarv trives både i fersk-, salt- og brakkvann, og er en ny fugl i Norge og innlandet som eter et ukjent titalls tonn med fisk hvert år.
 

Om lag 80 skarv har blitt skutt i høst i Lågen i Øyer og Lillehammer og i Mjøsa ved Biri. Resultatet fra seks organiserte fellesjakter i Lågen har vært nedslående–bare 4 skarv på første jakt. På øya Fluren på Biri ga organisert jakt på tre påfølgende dager 22 felte skarv. Men etter det syntes skarven å sky øya. Flest skarv ble felt i Lågen under individuell posteringsjakt. 32 skarv er blitt innlevert til NINA for analyser. Resultatene fra NINAs materiale blir publisert i 2018. Jakta har vært et samarbeid mellom grunneierorganisasjoner og lokale jegerforeninger. Skarvjakt langs elver og vann er ikke som jakt ytterst i skjærgården. Jegerne i innlandet har dessuten fokus på hjorteviltjakt, rype, skogsfugl og hare–og har ingen tradisjon for skarvjakt. Det er foreløpig ikke mange som prioriterer å jakte skarv selv om grunneierne hadde lagt til rette for det gjennom gratis jakt.

Tallet på skarv på øya ovenfor Hunderfossdammen har vært mye lavere i høst enn i fjor. Det høyeste tallet rett før lågåsildtida var 172 mot 300 i fjor. I Lågendeltaet naturreservat ble det på det meste talt 153 skarv i lågåsildtida. En stor andel av disse syntes å ha sin overnattingsplass på øya ved Hunderfossdammen, og færre på restene av tømmerlensene ved Strandtorget.

 tidligste skarvene kom til den isfrie delen sør i Mjøsa i februar. I første halvdel av mai ble de første skarvene sett på lensepålene ved E6-brua på Lillehammer. Utover sommeren har ikke-hekkende/ungfugl av mellomskarv spredde seg rundt om i vassdragene i innlandet. Vi har fått meldinger om skarv i vann og sideelver både i lavlandet og på fjellet–til langt oppe i Sjodalen.

Det har vært en markant økning av skarvtallet fra månedsskifte juli/august som følge av påfyll av voksen mellomskarv og deres årsunger fra hekkingen ved Oslofjorden og Øra ved Fredrikstad. Fram mot lågåsildtida har det vært en meget markant økning i antallet nord i Mjøsa og nedre del av Lågen. På øya Fluren i Mjøsa ved Biri ble det 25. september talt drøye 70 skarv i trærne. Nord i Losna, og i Fåvang naturreservat har det også holdt til opp til 70 skarv. Våre tall viser at det er behov for en organisert overvåking av bestandens utvikling både når det gjelder antall individer og lokaliteter.
 

Jegerne har opplevd skarven som en meget oppmerksom og sky fugl som letter på langt hold. Blir den jaktet på, så skyr den jaktområdet. Nærmest alle fellingene skjedde før lågåsildtida. I gytetida til silda og siken, da de største mengdene skarv var samlet i Lågen, holdt den seg i Lågendeltaet naturreservat og på øya ovenfor Hunderfossdammen. Jegerne opplevde skarvflokker som fløy høyt over Hølsauget, slik at de kunne passere jegernes poster langt utenfor skuddhold. Det var knapt med skarv i Hølsauget, som er oppsamlingssted for gytende lågåsild og sik, sammenlignet med i fjor høst. Da var det flokker på 200 skarv i hølen. Vi antar at dette skyldes at den ble skremt av jegerne.

Mange av de skutte skarvene falt i Lågen og gikk tapt i strømmen. Særlig utfordrende for jegerne var å hente skutt skarv i elvejuvet i den regulerte delen av Lågen. Det var derfor utfordringer knyttet til gjennomføring av denne type jakt, og det er viktig at forvaltningen legger til rette for en mer effektiv og sikker jakt. En utvidet jakttid er ikke nok. Effektiv jakt krever at jegerne må få tilgang til å utøve jakt der den oppholder seg, nemlig i de tidligere tradisjonelle jaktområdene for vannfugler, som i dag har blitt naturreservater. Andre aktuelle tiltak er å ødelegge hekkingen ved å pensle matolje på egg, slik forvaltningen i dag tillater på f.eks. gås. I Danmark gjennomføres omfattende inngrep i hekkekoloniene for å prøve holde bestanden av mellomskarven i sjakk.

Det foreligger bred enighet og et godt kunnskapsgrunnlag som tilsier at mellomskarven er et alvorlig økologisk problem for norske vassdrag, men vi ser at hensyn til fiskebestander kommer til kort sammenlignet med fugl og snevre verneformål. Vi ønsker at miljøforvaltningen inntar en helhetlig tilnærming til skarveproblemet i fremtiden.


 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags