Hva vil en med skarven?

Skarvekoloni: Opptil 350 mellomskarv holdt til ovenfor demningen på Hunderfossen høsten 2015. Foto: GD arkiv

Skarvekoloni: Opptil 350 mellomskarv holdt til ovenfor demningen på Hunderfossen høsten 2015. Foto: GD arkiv

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

debatt

Fra midten av mai har skarven nå vært på plass i alle de større innsjøene og vassdragene i innlandet. Der en har fått økende mengde mellomskarv de siste årene.  Skarven er en annen underart av storskarven enn vår underart som alltid har hekke langs vår Atlanterhavskyst og nordover.

De en har sett i sommer, er den ikke-hekkende andelen av bestanden av mellomskarv. Nå går det mot høst, og det er ”på han igjen” med denne fremmede storfiskeren og migranten fra EU-landene. Hekkebestanden forlater med sine årsunger på seinsommer og høst hekkekoloniene langs kysten i sør. De sprer seg langs kysten og i innlandet. Spørsmålet er hva en vil med det økende antallet mellomskarv. Hvilken plan har den statlig naturforvaltningen?

Det er fire scenarioer for forvaltning av mellomskarv:


Det første forvaltningsscenarioet kaller jeg ”status quo”. Det vi si at en fortsetter som før. Forvaltningen foretok seg ingen ting annet i jakttidsperioden 2012 – 2017, enn å utvide jakttiden på storskarv i fylkene som grenser til havet fra Østfold til Rogaland. Kystfolket hadde klaget på den økende mengden mellomskarven. Tilbakemelding i 2016 fra Fylkesmannen i Agder, var at interessen for jakt på storskarv i ferskvann hadde vært meget liten.

Nå i jakttidsperioden 2017–2022 har også Oppland og Hedmark fått utvidet jakttid fra 10. august til 23. desember. Årsakene til manglende felling i ferskvann er nok andre forhold enn bare dårlig interesse. Jakt på skarv har tradisjonelt blitt utført på kysten. Ytterst i skjærgården langt fra bebyggelse og folk. Der skarven oppholder seg i ferskvann, er helst relativt nær bebyggelse, trafikkerte veier og folk. Da er det mange steder lite tilrådelig eller meget vanskelig å jakte av hensyn til sikker bakgrunn for skudd.

På toppen av alt, så har de fleste tidligere jaktområdene for vannfugler blitt naturreservater med generelt jaktforbud hele året. Så er tilfelle ved Lillehammer. Lågendeltaet naturreservat går fra Mjøsa og helt opp til grensa til Øyer. Det er i nettopp denne delen av Lågen at skarven er, utvilsomt den desidert største ansamling av mellomskarv i ferskvann i Norge på høsten. Hundrevis av skarv. Forvaltningen må revidere forskriftene for reservatet for å få til en beskatning av mellomskarven. Her er den viktigste gyte- og oppvekstelva for flere av fiskeartene i Mjøsa. Den eneste for lagesilda og den unike storvokste Hunderørreten.

Det andre scenarioet er inngrep i mellomskarvens hekkekolonier langs kysten, dersom en ikke å lykkes å stanse bestandsveksten bare gjennom høstjakt. I Danmark har en gjort inngrep i om lag 10 % av redene i hekkekoloniene, bl.a. prikking av egg, siden tidlig på 2 000-tallet. De har klart å stanse bestandsveksten, men bestanden anses likevel for stor.

Det samme er også 600–650 skarv i nedre del av Lågen i gytetiden. Dessuten er et mindre, men økende antall, ikke-hekkende mellomskarver som fisker spredt i innlandet hele sommerhalvåret. Det er meget bra at NINA i samarbeid med NJFF har fått startmidler til prosjekt på mellomskarven. Men det ligger an til lovbrudd av forvaltningen, ved å vente flere år på norsk forskning. Våre naboland har allerede alarmerende erfaringer og forskning på mellomskarven. Derfor er det et åpenbart brudd på Naturmangfoldloven § 9 (føre-var-prinsippet) å vente med å ta et fastere grep i forvaltningen av mellomskarven.

Det tredje scenarioet er mer omfattende inngrep i hekkekoloniene i tillegg til høstjakt. En desimering bestanden av mellomskarven. En kan ikke for all framtid ha dette store antall skarv i Mjøsas viktigste gyteelv. Det er en trussel mot fiskefaunaen i Norges største innsjø.

Et særskilt og sentralt forvaltningsdilemma som opptar fiskebiologer i våre naboland, er mellomskarvens mobilitet på tvers av landegrensene. De mener forvaltningen av mellomskarv bl.a. er sak som må opp i Nordisk råd. EU i Brussel vil ikke ta initiativ til beskatning av fuglen.

Det fjerde scenarioet er å svarteliste mellomskarven på linje med f eks minken. Observasjoner av mellomskarv strekker seg nå langs kysten opp i de sørligste hekkeområdene–Trøndelag – til vår opprinnelige marine underart av storskarv. Dersom mellomskarven skulle begynne å hekke i de samme områdene som vår marine storskarv, er det muligheter for hybridisering/krysning mellom de to rasene. Forskere mener dette allerede kan ha skjedd på Englands vestkyst (L. Marion og J. Le Gentil 2006). Det ville være en ulykke om Norge, hvis vi om 50–100 år fikk en storskarv som var en krysning mellom de to underartene. En ny storskarv som meget gjerne fisker i ferskvann–går hyppig opp i våre lakseførende vassdragene langs hele Norskekysten.
 

Forvaltning må ha klare mål. En naturforvaltning som bare lar naturen gå sin gang–lar humla suse–er i realiteten ingen forvaltning.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags