Hva vil Sp med jordbruket?

UTFORDRES: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum utfordres til å belyse hva hans parti vil med norsk jordbruk.

UTFORDRES: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum utfordres til å belyse hva hans parti vil med norsk jordbruk. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Senterpartiets leder kommer på valgkampturne til Oppland med mange grunner til å stemme på partiet ved høstens stortingsvalg. Jordbrukspolitikken er ikke en av disse.

DEL

Leserinnlegg«Ta hele landet i bruk». På få områder er Sp sitt slagord mer konkret enn i jordbruket. Mer land i Norge må tas i bruk.

Men hva betyr det å skulle bruke mer jord i Norge?

Sjølforsyningsgraden for norsk jordbruk faller og er på 40 prosent.

Den falt med Sp sin jordbrukspolitikk, og den faller med blåblå jordbrukspolitikk. Av den enkle grunn at arealet reduseres med begge alternativene.

Svenn Arne Lie 

Derfor er jordbrukspolitikken Sps svakeste kort i møte med velgerne.

Istedenfor slagord og lovnader om mer penger til en jordbrukspolitikk som ikke virker, må Sp snart fortelle oss hva de vil med jordbruket.

Skal løsninger fremmes, må problemene først forstås.

Hovedproblemet for norsk jordbruk er overproduksjonspress, gjeldsvekst, fallende sjølforsyning og at arbeid med jord gir dårlige inntektsmuligheter.

Samfunnsoppdraget og legitimiteten til norsk jordbruk svekkes fordi jord i bruk reduseres år for år. Slik blir vi mer og mer avhengig av importert mat til folk og dyr.

Årsaken til arealnedgangen er logisk. Utad sies det at vi skal ha «landbruk over hele landet», men det overordna formålet er billigst mulig mat.

De jordbrukspolitiske virkemidlene er utformet for å for å sikre dette med billig kraftfôr, tilskudd til volum og statlig investeringsstøtte til kapasitetsøkning i nye storfjøs.

Dette gjør det mer lønnsomt å produsere mat på importert kraftfôr til dyra, enn å produsere mat til folk og dyr på jord i Norge. Produksjonsvolum løsrives fra gardens ressursgrunnlag.

Norsk jordbruk har lenge hatt volumjordbruket i Danmark som sitt ideal.

Troen på volum er dominerende i forvaltningen av norsk jordbruk, og aller mest innad i jordbrukets egne organisasjoner. Også i Sp.

Oppland rammes spesielt hardt av denne politikken. Jordbruksmiljø forringes. Inntektsmulighetene er dårlige. Seterdrift forsvinner. Beite i utmark reduseres i hurtig tempo. Arealene reduseres. Sagt med Sp sitt eget slagord: Oppland tas mindre i bruk.

Og hva skal Sp gjøre med det?

Framfor en debatt som handler om «mer penger til jordbruket», trengs en grunnleggende forståelse av hvorfor vi har jordbrukspolitikk i Oppland.

Jordbrukspolitikken er ikke til for gardbrukerne, men for å sikre samfunnsoppdraget som næringa har på vegne av fellesskapet.

Jordbrukets samfunnsoppdrag er en bærekraftig matproduksjon som skal levere matsikkerhet, beredskap og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme.

Jordbruk er bruk av jord. Også i Oppland.

Vi jobber gjerne sammen med Sp om en ny kurs i jordbrukspolitikken

Skal samfunnsoppdraget ivaretas, må jordbruket få en ny kurs der bruk av jord i Norge står i sentrum for jordbrukspolitikken.

For å redusere importavhengigheten og øke sjølforsyningen, må planteproduksjonen i Norge økes.

Jordbrukspolitikken må gjøre det mer lønnsomt for gardbrukerne å dyrke eget fôr til husdyrene, og mindre lønnsomt å fôre med importert kraftfôr.

Produksjonen av mat og fôr på det norske arealet prioriteres. Ta hele landet i bruk altså. I praksis.

Hvis Sp virkelig mener at vi skal bruke mer jord i Norge, må det tas et oppgjør med volumpolitikken og billig import av mat til mennesker og dyr.

Bonde og Småbrukarlaget jobber gjerne sammen med Sp om en ny kurs i jordbrukspolitikken, og et «Oppland som tas i bruk». Men da må slagordene ha et innhold.

Skal det bli mer lønnsomt å bruke jord, er minst tre endringer av jordbrukspolitikken er nødvendige:

1) Tilskudd må flyttes fra volum og bygninger, til jord.

2) Handlingsrommet i importvernet må benyttes for å endre produsentpriser på mat- og fôrråvarer.

3) Kraftfôrprisen må økes for å gi mer og bedre arealbruk i Norge.

Dette er realitetene bak slagordet «ta hele landet i bruk».

Eller hva, Sp?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags