Jordbruk med manus

SENTRALT: Hvilke virkemidler i jordbruksavtalen gjør det mer lønnsomt å bruke gras i Norge framfor importert kraftfôr?

SENTRALT: Hvilke virkemidler i jordbruksavtalen gjør det mer lønnsomt å bruke gras i Norge framfor importert kraftfôr?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Representanten for «folk flest», Morten Ørsal Johansen, er i regjering. Nå er det hans tur til å forsvare jordbrukspolitikken som føres (GD 6.6).

DEL

Leserbrev
Den politikken som inntil september 2013 var en fiasko, er nå en suksess. Og motsatt, mens rødgrønne stortingspolitikere påsto at jordbrukspolitikken var en suksess fram til samme tidspunkt, er den nå en fiasko.

Det er samme politikken som føres. Kraftfôret subsidieres slik at graset blir mindre lønnsomt, og produksjonsvolumet løsrives fra arealgrunnlaget. Tilskudd finansierer et produksjonsomfang som driftsøkonomien ikke kan bære. Statlig investeringsstøtte gis til å bygge ut store fjøs som det hverken finnes ressursgrunnlag for eller driftsøkonomi til.

Resultatet er en utvikling i jordbruket som går motsatt veg av målene med matproduksjonen. Lav sjølforsyning, svekka matsikkerhet, arealnedgang, økt avhengighet av tilskudd og importert kraftfôr, sentralisering, voksende gjeld og bruksnedgang.

Forskjellen er at det ikke lenger er politikerne fra de rødgrønne partiene som mottar e-poster med ferdigskrevne kronikker, statistikker og talepunkter fra Landbruksdepartementets kommunikasjonsavdeling. Johansen har kommet på mottakerlista.

Jordbruksoppgjøret behandles i Stortinget fredag. Det blir en rotete diskusjon, fordi det er så uklart hva som er målene med jordbrukspolitikken. Målene sier en ting, mens virkemidlene styrer en annen retning. Likevel påstås det at avtalen mellom Bondelaget og staten sikrer målene. Og at Stortinget ikke må «svekke avtaleinstituttets legitimitet».

To paragrafer er sentrale for Stortinget i behandlingen av oppgjøret: §|1 i Hovedavtalen for jordbruket om formålet med jordbruksforhandlingene: «Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift».

Den andre er § 75 d i Grunnloven. Her heter det: «Det tilkommer Stortinget å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter».

Begge paragrafer tydeliggjør Stortingets ansvar for jordbrukspolitikken. Stortinget har plikt og ansvar for å bevilge de nødvendige pengesummer til de virkemidler som er egnet til å fremme de fastlagte målene for jordbruket.

Jordbruksforhandlingene er kun en forberedelse til Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret. Johansens påstander om hva som svekker og styrker avtaleinstituttet, er sprøyt.

Som folkevalgt skal Johansen ta stilling til ett spørsmål: Er virkemidlene som Stortinget vedtar, i tråd med målene Stortinget har satt for jordbruket?

Hvis han mener ja, kan han si hvilke virkemidler i den framforhandla jordbruksavtalen som gjør det mer lønnsomt å bruke gras i Norge framfor importert kraftfôr i husdyrproduksjonen, slik at målet om matsikkerhet styrkes?

De finner han ikke, med eller uten tilsendt manus. Derfor er det behov for at Stortinget nå avklarer hva som er gjeldende mål for jordbrukspolitikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags