Jordbruket må ut av den «onde» spiralen

- Lave kraftfôrpriser vil på ingen måte stimulere til økt bruk av grovfôr og beite, men vil gjøre oss mer avhengige av kraftfôr og føre til mindre bruk av grovfôr og beite, skriver Mizanur Rahaman.

- Lave kraftfôrpriser vil på ingen måte stimulere til økt bruk av grovfôr og beite, men vil gjøre oss mer avhengige av kraftfôr og føre til mindre bruk av grovfôr og beite, skriver Mizanur Rahaman. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Bondeorganisasjonenes krav i jordbruksoppgjøret har skapt strid i organisasjonenes egne rekker, og kritikken er berettiget.

Summen av alle krav i det 111 sider lange dokumentet som nå er levert til landbruksministeren er på 1,92 milliarder kr. En høyt, men korrekt sum som alle med sans for norsk matproduksjon kan stille seg bak. Stridens kjerne ligger i detaljene.

Det tradisjonelle norske jordbruket består av et mangfold av både små og store bruk. Som drives av både heltids- og deltidsbønder. Alle med et mål om å sikre norsk matproduksjon, øke selvforsyningsgraden og ta landet i bruk. Når bondeorganisasjonene ønsker mer lønnsomhet i næringen er det med god grunn. Ingen andre næringer har et større ansvar for nasjonens sikkerhet som det jordbruket har. Vi snakker tross alt om matsikkerhet for over 5 millioner mennesker.

Men jordbrukspolitikken i Norge dreier seg om mer enn bare matproduksjon. Det er et overordnet mål, både politisk og i samfunnet generelt at landet skal forsynes med mest mulig norskprodusert mat, der produksjonen sikrer bruk av utmarks- og innmarksbeite og bruk av lokale råvarer.

I flere år har jordbruket slitt med overproduksjon, hovedsakelig på grunn av tilskuddsordninger som belønner volum og vekst framfor arealbruk, men også på grunn av lave kraftfôrpriser som stimulerer til mer kjøttproduksjon. I sum har dette ført til lavere lønnsomhet i næringen og større behov for statlige tilskudd. Mer tilskudd for å kompensere for lavere lønnsomhet vil skape enda mer overproduksjon som igjen må kompenseres med økt tilskudd. Vi er med andre ord på vei inn i en ond spiral. For å komme oss ut av den må det gjennomføres noen strukturelle endringer i næringen, det er behov for en kursendring i jordbrukspolitikken.

Tilskudd må vris over fra volum til areal og kraftfôrprisene må opp slik at det blir mer lønnsomt fôre dyrene med grovfôr. Fôrrasjonen i for eksempel storfeproduksjonen består i dag av mye kraftfor og stadig mindre beite. Det er en paradoks at økningen er størst i de områdene som er godt egnet til nettopp grovfôrproduksjon. En av årsakene er besetninger basert på tunge raser og intensiv drift, samt den lave kraftfôrprisen som gjør det mer lønnsomt å mate dyrene med kraftfôr istedenfor grovfôr. Når importert kraftfôr blir billigere enn grovfôr i graslandet Norge er det med på å hindre bruk av beiteressursene våre i den grad vi ønsker oss og er en medvirkende årsak til overproduksjonen som jordbruket allerede sliter med.

At økonomien i kornproduksjonen må bli bedre har alle vært enige om. Men når kravet om økte kornpriser og arealtilskudd kommer sammen med krav om økt prisnedskriving som vil gjøre det lønnsomt å bruke korn til kraftfôrproduksjon er det noe som ikke henger sammen. En slik ordning er også med på å binde opp statlige tilskuddsmidler til mer produksjon av kraftfôr når målet er det motsatte.

Vi sliter allerede med store, intensive og kraftfôrkrevende besetninger av storfe som blir holdt i fjøset i stedet for å være ute på beite. Lave kraftfôrpriser vil på ingen måte stimulere til økt bruk av grovfôr og beite, men vil gjøre oss mer avhengige av kraftfôr og føre til mindre bruk av grovfôr og beite. I kombinasjon med tilskuddsordninger som belønner volum vil vi bare havne et steg videre i den onde spiralen vi er på vei inn i. Over tid vil det føre til mer overproduksjon og lavere lønnsomhet i næringen. Ser vi også på den store gjeldsveksten i næringen og sentralbanksjefens spådom om renteøkninger, gir det oss grunn til bekymring.

Når bondeorganisasjonene fremmer et krav som på mange måter viderefører store deler av den mislykkede jordbrukspolitikken vi har hatt, skaper det selvfølgelig reaksjoner i jordbruket. Norge har i lengden ikke råd til dagens jordbrukspolitikk. Det er behov for en ny kurs i jordbruket og da må bondeorganisasjonene gå i front og vise vei, «status quo» er ikke løsningen.

Mizanur Rahaman

1.kandidat SV

Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags