Kan tørken lære oss noe?

- Kan vi håpe at noen tar lærdom av sommeren 2018, eller må det bli flere kriser før vi lærer? spør Cecilie Sørli, styremedlem
Oppland bonde og småbrukarlag. (Ill.foto)

- Kan vi håpe at noen tar lærdom av sommeren 2018, eller må det bli flere kriser før vi lærer? spør Cecilie Sørli, styremedlem Oppland bonde og småbrukarlag. (Ill.foto)

Av
DEL

leserinnlegg 

Halve Norge, nabolandene og store deler av Europa har vært rammet av tørke i flere måneder. Svært få nålevende har opplevd maken. Stor mangel på fôr og delvis vann til husdyr har ført til nedslakting av produksjonsdyr. Dette vil i neste omgang føre til ubalanse i tilgang av matvarer til befolkningen. Først en opphoping av kjøtt fra storfe og sau, og deretter kan vi på sikt risikere underdekning av de samme produktene. For mjølkeproduksjonen kan nedslakting av ku virke raskt på forsyningen til markedet. Produsenter vil slutte, og dette forsterker det framtidige bildet av både tørken og konsekvensene framover.

Hva er forskjellen på 1947 og 2018 når det gjelder tørkekrisa? En vesentlig forskjell ligger i at i 1947 foregikk den norske matproduksjonen på minst 200 000 flere gårdsbruk enn i dag. Ytelser og avlingsnivå var betydelig lavere og besetningene var små i forhold til dagens. En spredt produksjon førte til god utnyttelse av areal. Seterdrift og utmarksbeiting var svært vanlig. Alt dette dempet krisen, og jordbruket var den gangen betydelig mere robuste i en krise, enn i dag.

Sentraliseringen av husdyrproduksjonen til store enheter har ført til at en god del areal ikke brukes, og gror igjen. Det er betydelig mer krevende å skaffe mat og vann til 400 dyr på et bruk, enn til 40 dyr på 10 bruk, fordi krisen trenger ikke ramme like hardt sjøl i relativt små områder. Fler bruk i drift gir flere arbeidshender som kan delta i arbeidet med å dempe skadevirkninger, og å løse utfordringene. Vi får dermed en helt annen trygghet for at arealet blir høstet og ressursene utnyttet.

Beredskapsmessig er det ingen tvil om at få store og sentraliserte bruksenheter er negativt. Beredskap i nær sagt alle sammenhenger er en styrke ved desentralisert plassering. Det er nok å nevne alle skogbrannene vi har opplevd i sommer, og lokal beredskap.

Utrolig nok har myndighetene våre avviklet den viktigste matberedskapen, lager av matkorn og såkorn. Sjølforsyning av norskprodusert mat er svekket, og basert mer og mer på import både av fôr-råvarer og direkte matvarer.

Det har ikke manglet verken på advarsler eller protester på de politiske beslutningene som over år er gjort når det gjelder redusert sjølforsyning og svekket matberedskap. De politiske styresmaktene har snudd det døve øret til, og fokuset har vært billig mat.

Det norske jordbruket får mye negativ omtale for sugerør i statskassa, oversubsidiering, og en gjeng med sutrekopper. Faktum er at jordbruket har påtatt seg oppgaven med å produsere mat for det norske folket, men politikerne har ansvaret for at dette er gjennomførbart. Alle bør derfor tenke gjennom at å støtte et aktivt jordbruk sikrer maten til befolkningen. Tørken i sommer rammer mye videre enn bøndenes ve og vel.

Det er å håpe at styresmaktene tar innover seg forskjellene på matproduksjonen i 1947 og 2018. Da er det ikke vegen å gå og svekke norsk sjølforsyning og matvareberedskap ytterligere.

Matsikkerhet basert på økt import er en risiko både for sjølforsyningen og mattryggheten. Alle gjenværende bruk må få vilkår til å produsere mat i framtida. Matproduksjon basert på egne utmarksressurser må styrkes gjennom økt beiting og seterdrift. Alt areal som kan produsere mathvete og forkorn må brukes til kornproduksjon, og Norge må gjenopprette beredskapslager for korn. Husdyrene må tilbake til grasområdene. Inntektsmulighetene i hele jordbruket må heves betydelig. Disse tiltakene vil styrke beredskapen for jordbruket, men i langt større grad for befolkningen når det gjelder matsikkerhet og mattrygghet ved framtidige kriser. Kan vi håpe at noen tar lærdom av sommeren 2018, eller må det bli flere kriser før vi lærer?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags