Nå trengs det nye tanker og virkemidler i landbruket

Skifte: - Det kan bli flertall på Stortinget for endringer i landbrukspolitikken på linje med opptrappingsvedtaket på 1970-tallet, skriver Ole-Jacob Christesen.

Skifte: - Det kan bli flertall på Stortinget for endringer i landbrukspolitikken på linje med opptrappingsvedtaket på 1970-tallet, skriver Ole-Jacob Christesen.

Av
DEL

debatt 

Vi trenger en ny landbrukspolitikk, og det synes å bre seg en forståelse om behovet for en radikal endring. Arbeiderpartiets nye interesse for landbrukspolitikken er et interessant tegn i tiden, og viser at det også kan bli politisk mulig å få til reelle endringer.

Partiet ønsker å gjøre norsk jordbruk mer robust, mindre sårbart, mer basert på norske ressurser og mer klimatilpasset en framtid i endring. Altså «bedre forvaltning av naturressurser, og en mer offensiv landbrukspolitikk», oppsummerer GD.

«Brukene kan ikke bare bli større og større. Terrenget i landet gjør at mange bruk vil fortsette å være små», uttalte en sentral Ap- tillitsvalgt på et åpnet møte jeg nylig var på. Dette betyr at det kan bli flertall på Stortinget for endringer i landbrukspolitikken på linje med opptrappingsvedtaket på 1970-tallet.

Å fortsette som før, med stadig færre og større bruk er ingen farbar vei. Dagens landbruk har gjort næringa til en klimaversting, ansvarlig for over 30% av klimagassutslippene og en trussel mot biologisk mangfold og den matjorda vil skal leve av. Samtidig synker norsk selvforsyningsgrad, og bøndenes gjeld øker.

Til nå har debatten om landbrukspolitikken stått mellom dem som ønsker at alt skal forbli som i dag, og dem som ønsker at framtida skal bli enda mer som i dag, altså at industrialiseringen og nedleggingen skal gå enda fortere. Nå trengs det nye tanker og virkemidler. Vi trenger ikke «et taktskifte» som noen har etterlyst, men en reelt ny kurs.

Stadig flere agronomer argumenterer for at landbruket nettopp kan bidra til å løse de store problemene som det vært med på å skape. Hans R. Herren argumenterer i boka So ernähren wir die Welt for et multifunksjonelt landbruk, som gjennom god agronomi, rettferdig handel og fordeling av jord løser våre store utfordringer, og som er basert på lokale ressurser, ikke langveistransporterte råvarer og kjemikalier.

Hva kan vi konkret gjøre? Konkrete endringer må til, ikke bare luftige visjoner og generelt snakk:

Få flere arbeidshender inn i jordbruket i rike land, bedre kapitaltilgangen i fattige, og favorisere lett, men effektiv mekanisering overalt.

Tilpasse landbruket lokale forhold. I Norge vil det både si å sikre småbruksstrukturen og å favorisere fôroppptak på utmarksbeite framfor import kraftfôr (soja og mais).

Basere husdyrproduksjonen på eng og beite. Åpen åker, som fører til erosjon og Co2-utslipp, må reserveres menneskemat (korn, poteter, grønnsaker).

Åpen åker må gå inn i et vekstskifte som opprettholder jordas fruktbarhet, og derved øker dens evne til å holde på vann, minimerer behovet for sprøytemidler, g binder karbon (Co2).

Redusere kjøttforbruket i rike land, og da særlig kraftfôrbasert kjøttforbruk. Økt kraftfôrpris er den mest effektive metoden for å nå dette målet.

Utvikle en samordnet kostholds- og jordbrukspolitikk for sunn mat til alle som øverste mål. Kamp mot matkasting og bruk av korn til fôr vil være viktige virkemidler (korn som vi dag bruker til dyrefôr kunne fødd over 3 milliarder mennesker...)

Stoppe dumpingen av matprisene på verdensmakedet, og sikre godt fungerende lokale markeder med tilgang også for småbønder på rettferdige vilkår.

Bygge opp matlagre nasjonalt og internasjonalt for å hindre prisspekulasjon og sult.

Miljøpartiet de Grønne tar gjerne initiativet til et nytt landbrukspolitisk samarbeid på Stortinget med god agronomi. Gode arbeidsforhold for alle bønder, bærekraft og langsiktig tenkning er utgangspunktet.

Ole-Jacob Christensen

Småbruker og styremedlem i Oppland Miljøpartiet de Grønne

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags