Misforstått feminisme

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnlegg
– Det begynner og ligne et liv, synger Ole Paus. Og det tenker jeg ofte er en viktig setning, Jeg har opplevd og erfart noe som begynner og ligne et liv. Et rikt liv også. Jeg har hatt gode folk rundt meg og har kunne ta valg. Valg som er viktige for å få et godt og rikt liv. Ofte mange valg. Sanna Sarromaa vil nok påstå at det er "strukturer" rundt som har gjort de valgene. Hun har ikke tillit til at kvinner i distriktene kan ta egne valg, så pass intellekt har vi jo ikke. 

I Sanna Sarromaa sitt hode er disse strukturene i Distrikts-Norge slik at vi damer ser opp til mannen og er hans eiendom. Der tenker jeg Sarromaa er særdeles historieløs. Det er mange damer i bondehistorien (det er den jeg kjenner best) som har stått sterke og styrt igjennom livet i en tid damene ikke kunne ta så mange valg. Jeg har dem selv i min slekt. Sterke flotte forbilder for meg og for mine etterkommere. I våre "strukturer" så er altså da bruk av etternavn mere knyttet til hvor du bodde enn hvem du var. Det er siste tiårene at det har blitt slik som, nå kanskje fordi vi ikke lenger har behov for tilhørighet.

Vi skylder kvinnekampen mye, ikke minst for at vi nærmer oss like rettigheter men ennå er mange kvinneyrker dårligere betalt enn typiske mannsyrker. Det er kamp vi kan kjempe. Å tillegge etternavn slik makt som Sarromaa gjør og knytte det til kritikk av enkelt personer er ikke greit. Særlig ugreit fordi hun angriper en ung, dyktig medsøster som er et forbilde for oss. Hvordan tror Sarromaa at unge jenter vil velge å gå inn i politiske verv når medsøstre sitter klare med verbal ammunisjon så snart et setning blir formet "feil"? Medsøstre som leser medier og statistikk som en annen leser Bibelen Burde ikke vi kvinner i feminismens navn heller heie hverandre fram?

Jo da. Jeg har møtt hersketeknikkene. Men ikke bare fra menn. Jeg har møtt dem fra kvinner også. Og jeg har møtt mange menn i organisasjonslivet som har vist meg stor respekt. For meg er menn likeverdig mennesker som oss kvinner.

At Sarromaa nå står fram og sier hun stimulerer unge kvinner til å flytte "ned" fra Gudbrandsdalen er en grei presisering fra en Venstre-politiker. Hun holder dermed fast ved sine fordommer til den mørke, mørke Nord-Gudbrandsdalen og oss kvinner hun mener strukturene har ført til bor her. Jeg tenker Sarromaa må ha vært særdeles uheldig i sine møter med gudbrandsdølene som ikke har møtt alle de flott, dyktige og reflektere norddølene jeg har kjenner.

Menn kommer og går men navnet består, skriver Sarromaa. Ja, gjør de det? Kommer og går menn mer enn oss kvinner? Sarromaa viser til statistikk. 80 % av gifte velger mannens navn. Hva med da samtidig dra fram at det ikke er så mange som gifter seg lenger? Og er slike tanker med å bygge god samfunn struktur? For samfunnsbygging består av mer enn oss kvinner og etternavn? Samfunnet består av kvinner, menn, barn, eldre, homofile, heterofile, osv. God samfunnsstruktur er respekt for hverandre. En respekt der vi prøve se hverandres ressurser og heie hverandre fram. Et samfunn der vi kan velge det som er godt for hver enkelt. Ofte betyr det for både kvinner og menn at vi også tar hensyn til litt de rundt oss.

Feminisme dreier seg om mer enn egoet. Vi har mulighet til å velge, det gjelder å gjøre de valgene som gjør oss mennesker godt. Da begynner det ikke bare å ligne et liv, det kan være et godt liv også, selv i mørke Nord-Gudbrandsdal.

Les også: Nesten ingen menn bytter etternavn. Hos denne familien ble det et kompromiss

Les også: Menn kommer og går, navnet består

Les også: "Patriarkatet i norddalen": Forakt for kvinnene

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags