"Patriarkatet i norddalen": Forakt for kvinnene

Guri Ruste mener Sanna Sarromaa bommer med sitt angrep på Vågå-ordførerens valg av etternavn ved ekteskapsinngåelsen.

Guri Ruste mener Sanna Sarromaa bommer med sitt angrep på Vågå-ordførerens valg av etternavn ved ekteskapsinngåelsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserinnlegg

Sanna Sarromaa er ikke nådig i sin kritikk av Vågåordfører Iselin Vistekleivens nylige ekteskapsinngåelse. Sarromaa harselerer over Vågåordføreren som kvinne og sosialist og over oss andre norddøler som sitter her i mørket.

Det er hyggelig med litt romantikk og kjærlighet i nyhetsbildet. Jeg ble varm om hjertet da jeg så de to nygifte. Siden bruden er den mest kjente er det hun journalisten har intervjuet, bruden er glad over ha «fått politikerkjæresten». Dette vrir Sarromaa til «heldige Jonassen som fikk seg en mann» Med den setningen viser Sarromaa en respektløs holdning til sine medsøstre. Underforstått går vi enfoldig her i norddalen og venter på bli forsørget. Sarromaa glemmer beleilig at brudgommen tidligere satt som varaordfører under sin brud. Det må da bety at de er to jevnbyrdige som har funnet hverandre i respekt og kjærlighet?

Sarromaa gjør en stor sak av at Iselin har tatt ektemannens slektsnavn og at Iselin ser det som en ære. Den handlingen medfører ifølge Sarromaa at «likestillingen kanskje aldri kommer til mørke, mørke Nord-Gudbrandsdalen». Da vi giftet oss for vel 30 år siden tok min mann mitt slektsnavn i tillegg til sitt, fordi vi ønsket å bevare navnet som gårdsbruket vårt hadde.

Å drive slektsgransking i Gudbrandsdalen er utfordrende. Langt fram på 1900-tallet var det vanlig at man tok navnet på den gården en bodde. Min tippoldemor var født Hage, gift Hjerkinn og døde Ruste. Hun bodde i mørke Nord-Gudbrandsdal på 1800 tallet, men var ikke underlagt noe patriarkat. I hennes tid på Hjerkinn ble hun uenig med noen Stortingsmenn, og det reiste hun inn og fortalte dem. Ingrid med de mange etternavn, men kun en ektemann, markerte seg slik at hun er å lese om i Nils Slettbak sin bok om Fjellstuene over Dovrefjell. Les gjerne den og andre historiske bøker, Sarromaa, så kan du oppdage at kvinner har hatt mot og intellekt før vår tid. Og de har brukt det klokt.

Når Sarromaa skriver: «det er dypt deprimerende at en voksen kvinne på 35 år med barn fra før, attpåtil sosialist og ordfører, tar mannens etternavn og blir hans eiendom», så har det ingenting med feminisme å gjøre. Jeg eier ikke min mann om vi har samme etternavn.

Sarromaa viser en forakt for kvinner som bor i denne mørke, mørke dalen og for Vågå især. Det er prisverdig at Sarromaa vil stå på barrikadene for feminismen, men da må hun få diskusjonen inn på fruktbart nivå. Ta tak i rettigheter, lønnskamp og velferdsordninger. Skal vi stoppe fraflytting i Nord-Gudbrandsdalen trenger vi statlig investering i infrastruktur som blant annet nett. Det er mye viktigere for lyset i dalføret enn ordførerens etternavn.

Og mens vi venter på det, gleder vi oss sammen over kjærlighetens lys i Vågå. Måtte det gjerne skinne over hele Nord-Gudbrandsdalen. Gratulerer og lykke til videre, Iselin og Ivar Vistekleiven.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags