Nå forandres landet Norge

– Min hjertesak er arbeid til alle, forteller Ingunn Trosholmen.

– Min hjertesak er arbeid til alle, forteller Ingunn Trosholmen. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Forskjellen mellom folk i Norge øker. De rike drar ifra resten.

Norge har siden andre verdenskrig lagt mindre forskjeller til grunn for sitt samfunn. Det har vært landets og folkets verdigrunnlag, samtidig som det har vært vår skattkiste og buffer mot globaliseringens konsekvenser. Denne måten å tenke på har fått navnet den norske modellen. Det er en samfunnsmodell som er kjempet gjennom av folket, for folket og gjennom demokratiske prosesser. Modellen bygger på tre grunnpilarer som er gjensidig avhengig av hverandre. Et organisert arbeidsliv, velferdstjenester betalt gjennom skatteseddelen med omfordelende effekt, og ikke minst god økonomisk styring. Alle tre pilarene er like viktig å opprettholde for at modellen skal holdes intakt.


Per Fugelli har satt ord på den kampen det norske folket gjennomførte for å få på plass dette systemet «Velferdsstaten ble ikke gitt oss i gave, den var et krigsbytte» Hva legger en såpass fredfull og harmonisk, klok mann i en slik uttalelse? Det skal ikke jeg spekulere i, men arbeiderbevegelsen har kjempet fram noen av de ordningene som er helt sentrale i den norske modellen, ofte omtalt som Velferdsstaten. Det handler om hvordan vi fordeler verdiskapingen som produseres. Mellom de som eier og de som arbeider.

Et organisert arbeidsliv står sterkere sammen og har kunnet forhandlet fram ordninger som åtte timers arbeidsdag, sykelønnsordninger og tariffavtaler. Anstendig lønn til å leve gode liv, stifte familie, bo godt og rom i økonomien til å handle varer. Ved at de som arbeider får en større del av den felles verdiskapingen får de som eier, eller investerer, stabil arbeidskraft med forutsigbare forhold.

F. eks er Raufoss Industrier en meget pålitelig bedrift for internasjonale handelspartnere. De leverer rett fra produksjonslinja. Lønnsforhandlingene er forutsigbare gjennom et årlig oppgjør på grunn av trepartssamarbeidet og internasjonale handelspartnere setter pris på stabiliteten. Omfordelende politikk, utjevnende skattesystem, høy sysselsetting gir et godt samfunn for alle. 
 

Alle de som jobber, og kanskje det som gjør Norge til et av verdens rikeste land, kvinners meget høye deltakelse i arbeidslivet, er landets økonomiske ryggrad. Stabilitet, forutsigbarhet og tjenestene som gis i hver kommune, skaper tillit. Det demokratiske systemet bygger på en samfunnskontrakt mellom individet og staten der individet sikrer enkelte felles interesser i bytte for individuell frihet. Mennesket lever gode liv når de har nok lønn til seg selv og familien og nok fritid til å oppleve det som gir de mening. 
 

En storstilt skattelette til de rikeste og en privatisering som splitter opp de sterke fagorganisasjonene truer hele denne modellen. Norge er internasjonalt kjent for et av verdens beste samfunn å leve i og oppskriften har vært Den Norske Modellen. Friheten høyresiden omtaler som valgfrihet er argumentet for en privatisering som river ned det Gerhardsen og hans likemenn og kvinner kjempet gjennom. Et krigsbytte, ikke en gave.

 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags