Sp, helsetjenesten og samhandlingsreformen

Av
DEL

leserinnlegg 

Senterpartiets (Sp) arbeidsplan for helse- og omsorgstjenester  (HO) i Lillehammer ligger i Kommunens plan for perioden 2018-2028., kalt «Mestring hele livet». Den er   signert av samtlige partier i kommunestyret, og forplikter partiene likt. Sp vil likevel peke på  sider ved OH-tjenesten som partiet ser som særlig viktige.

I Lillehammer er 90-95% av alle pasient/klientkontakter knyttet til det offentlige helsevesenet. Sp mener at de pålagte HO-tilbudene fortsatt skal ha denne organiseringen. Det er vist at et godt utbygget offentlig  helsevesen et det som  gir best utbytte målt i sykelighet og dødliget i en  befolkning.  Sp vil uansett ønske velkommen tiltak fra ideelle og frivillige aktører som yter HO-tjenester uten å ha fortjeneste som mål.

HO-ytelse er en stor del vår kommunes aktivitet. Den er allerede hardt presset, men behovet vil  øke.  Antall eldre som del av befolkningen vil øke, levealderen forlenges, folk vil leve lengre med kronisk sykdom.  På plussiden kommer bedre førlighet for de fleste i pensjonsalderen.

For å lette forholdene  ble samhandlingsreformen innført i år 2004. Idèen var å flytte enklere sykehusarbeid til kommunen, og dermed avlaste sykehusene. Kommunene skulle få midler til  å yte tjenestene under billigere forhold, og samtidig få interessante arbeidsoppgaver.  

Tanken er god og bør ikke forkastes. Men jevnt over er reformen underfinansiert. Og for oss i Innlandet er det tilkommet at Sykehuset Innlandet (SI) er  pålagt å skjære ned driften for å fremtvinge budsjettbalanse. Kommunen har dermed fått veltet over seg oppgaver som en ikke har bemanning til, og  som en  ikke har hatt  armslag til å gi opplæring til. Det kom nylig klart fram ved at en særlig syk lungepasient havnet i en pleieavdeling som ikke var rustet for en slik oppgave, men  som ble forventet  å ta i bruk innhentet utstyr som  den  var ukjent med. Kommunen har beklaget denne svikten, antagelig som seg hør og bør. Men de fleste av oss leste  saken som systemsvikt på overordnet nivå.

Samhandlingsreformen er blitt et problem mer enn en løsning. Og det kommer til å bli verre. Nå skal  også oppgaver innen psykiatri og rus  overføres fra Helseregionen  til kommunen, som nærmest bare har tomme hender å ta imot med. 

Problemet er at helseregionene og kommunene er adskilte enheter. Regionene ble opprettet som ledd i markedsmessig tenkning, men som viser seg å være uegnet når det gjelder fellesskapets velferdsanliggender. Dermed skjærer det seg i samhandlingen, når hver part må skjele til sitt separate budsjett og bite fra seg når krybba er tom.

Delvis grunnet samhandlingsreformen har vi titalls millioner i budsjettoverskridelser i vår kommune, knyttet til vikarinnleie, dagbøter og leie av behandlingsplasser ute. Da bør penger heller bli brukt til oppbemanning i OH-etaten. Det vil i sin tur motvirke budsjettoverskridelse.  Videreopplæring til de nye arbeidsoppgavene må kunne finne sted i samarbeide med sykehuset, som deres  bidrag til å gjennomføre samhandlingsreformen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags