En kjøpesenterbasert vekst er svært i utakt med tiden

BYUTVIKLING I UTAKT: Kjøpesenterbasert vekst er etter min mening svært i utakt med tiden og nasjonale føringer for å utvikle gode og levedyktige bysentrum, skriver Fredrik Frisenberg som kommentar til kommunens forslag til areal- og byplan.

BYUTVIKLING I UTAKT: Kjøpesenterbasert vekst er etter min mening svært i utakt med tiden og nasjonale føringer for å utvikle gode og levedyktige bysentrum, skriver Fredrik Frisenberg som kommentar til kommunens forslag til areal- og byplan. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg 

15. februar er fristen for å komme med høringsinnspill til areal og byplanen som ligger til offentlig høring. Jeg vil med dette oppfordre folk til å engasjere seg, ettersom konsekvensene kan bli til dels dramatiske for dem som ønsker et levende sentrum i Lillehammer.

Hovedgrunnen til å engasjere seg nå er at politikerne har valgt å legge ut på høring en kraftig økning i detaljvarehandelen på Strandtorget, Rosenlund og bydelssentrene. Dette er relativt oppsiktsvekkende i en tid der 10 prosent av de fysiske butikkene er blitt borte de siste 8 årene og netthandelen har mer enn doblet seg i samme periode iflg. Virke.

Både netthandel og nedleggelse av fysiske butikker forventes å eskalere i årene som kommer og areal/byplanen burde heller strammet inn enn å utvide og fragmentere handelen.

Tallmaterialet i planen som ligger til grunn for varehandelsanalysen er, etter min mening, utdatert ettersom endringene i handelsmønstre skjer i stadig raskere tempo og noe av tallmaterialet er datert tilbake til 2010. Det gjør beslutningsgrunnlaget svært tvilsomt og man må korrigere den senterbaserte arealøkningen for å tilpasse seg realitetene i 2019.

Et annet hovedmoment at Lillehammers politikere har vedtatt at de ønsker et levende sentrum, samt vekst innenifra og ut. Med de vedtatte strategiene burde planene strengt tatt gått motsatt vei og heller strammet inn på tillatt areal for detaljhandel. Vi har alle forutsetninger for å lære av andres frislipp på arealer og de negative konsekvensene det har medført med utarming av sentrum.

Her trenger man ikke se lengre enn til våre nabobyer. Markedet vokser ikke og utvider man et sted, så spiser man av et annet. Lillehammer er ikke noe unntak i så måte.

Andre byer ser nå til Lillehammer og hva vi har gjort for å ta vare på et levende sentrum. Overraskelsen er derfor stor når planene i praksis legger til rette for kjøpesenterbasert vekst. Dette er etter min mening svært i utakt med tiden og nasjonale føringer for å utvikle gode og levedyktige bysentrum.

Enkelte politikere har også uttalt at de i planene går høyt ut arealmessig, så vi slipper en høringsrunde til. Av den grunn at de blir ferdige og kan vedta planen før sommeren. Dette er etter min mening en skremmende praksis. Denne måten å legge fram arealforslag på fordrer at noen følger med og roper varsku. Som jeg gjør nå. Om ikke folk sitter på fritiden og leser plandokumentene, så kan konsekvensene bli svært negative for en by med en skjør sentrumshandel.

Forslaget til detaljvarehandel som ligger ute på høring er kort oppsummert:

– Økning av detaljhandel på Strandtorget fra dagens 28000 kvm til 37000 kvm (hvorav 5000 kvm til store handelsformater over 1500 kvm).

– Totalt 20000 kvm detaljhandel på Rosenlund (hvorav 8000 kvm til store handelsformater over 1500 kvm) og 12000 kvm er til lett varehandel. (Ca. 6000 kvm i bruk i dag).

– Dobling av detaljhandel fra 1500 kvm til 3000 på Vingnes.

– Økning fra dagens 3000 kvm til 5000 kvm og et nytt bydelssenter i tillegg 200 meter unna på Søre Ål.

Hva slags by vil vi ha?

Det å bygge flere og større kjøpesentre stopper ikke den såkalte handelslekkasjen. Tvert imot. Vi har pr. i dag med vårt kjente sentrum en betydelig større effekt av de kundene vi trekker til oss fordi vi har noe unikt de andre byene ikke har, enn de vi ev. måtte miste fordi vi ikke har et enormt kjøpesenter (e) som alle andre byer har.

Folk velger ikke bare å flytte til Lillehammer pga. jobb, men fordi vi har et levende bysentrum og en by med sjelen i behold.

Strandtorget er pr. i dag mer enn stort nok hva gjelder detaljhandel, men det kan trolig økes noe på varegrupper og konsepter over 1500 kvm, også kalt bigbox-konsepter slik at man i større grad for samlet disse konseptene på ett sted. Dette kan være en fordel spesielt med tanke på bilbruk og at man ønsker å styrke aksen Sentrum-Strandtorget.

Tanken om å samle større konsepter på Strandtorget er god, men om man ikke låser økningen på 5000 kvm til NYE arealer og konsepter, så vil det ikke fungere da senteret lett kan rokere om med å si at de 5000 kvm allerede ligger i dagens konsepter og vipps så har man 5000 kvm til småbutikker. Det igjen vil få store konsekvenser i balansen mot sentrum og er en neppe tiltenkt utvikling fra politikernes side. Jeg vet at så godt som alle politikere ønsker å bevare et levende sentrum, men det er ikke alltid så lett å se hva følgene blir av et vedtak når det lett kan omgås.

Et konkret forslag til løsning for å bevare balansen mellom sentrum og de ulike sentre er:

– Økning av detaljhandel på Strandtorget fra dagens 28000 kvm til 33000 kvm der hele økningen er på 5000 kvm er til store handelsformater over 1500 kvm knyttet til nye arealer og konsepter. Dagens arealer/konsepter over 1500 kvm kan ikke medregnes for unngå utilsiktet omgåelse av arealøkningen.

– Totalt 20000 kvm detaljhandel på Rosenlund hvorav 12000 kvm til store handelsformater over 1500 kvm og 8000 kvm til lett varehandel. De kan dermed utvide med 2000 kvm lett varehandel og dette er mer i tråd med dagens marked og behov, selv om 8000 kvm også er for mye til bydelssenter å være.

– Økning fra dagens 3000 kvm til 3500 kvm på Søre Ål og kun utvidelse ved dagens bydelssenter slik at man ikke bygger et nytt og utarmende bydelssenter 200 meter unna. Med økning på 500 kvm gis det rom for noe utvidelse av dagens butikker på Søre Ål.

– Ingen økning i detaljhandel på Vingnes. Dekker i dag primærbehov med mat og apotek.

Dette vil etter min mening gi litt til alle og bidra til å sikre et bærekraftig sentrum og en riktig balanse mot de ulike sentra. Dette vil også være i tråd med vedtatte planer om et levende sentrum og vekst innenifra og ut i langt større grad enn dagens forslag. Dette handler ikke om et vern av sentrum, men om god regulering og styrt vekst slik at vi fortsatt vil ha et levende sentrum og en by å være stolte av.

Fredrik S. Frisenberg

Gullsmedmester, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags