Eiendomsskatt og økonomisk tilstand i Lillehammer kommune

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

leserinnleggNå er det 7 md.. siden Lillehammer kommune (LK) fikk inn over 1600 klager på e-skatten, og vi begynner så vidt å se tilsvar på dette. Det sendes ut "dokumentasjon" som er ufullstendig slik at eiendomsbesitter ikke har nødvendige informasjon som kan opplyse om grunnlaget for den "endelige taksten". Videre oppgis det at klagefrist er tre uker.
 

Dette er reprise på rådmannsbrevet fra mars 2017. LK holder altså tilbake grunnleggende informasjon som gir huseier innsyn i den sjablongmessige takstfastsettingen. Det viser seg også at premissene for takseringen er endret og avviker fra grunnlaget som ble vedtatt og sist revidert 13.2.17 av våre kommunepolitikere. Dette opplyses det heller ikke noe om.

Spørsmålet er også om disse premissendringene får konsekvens for dem som har godtatt takseringen i første runde. Det siste er det neppe juridisk grunnlag for. Slik sett vil kravet om likhetsprinsipp for skattetaksten i 2017 bli ytterligere eskalert i motsatt retning.

Har Lillehammer kommune en strategi som går ut på å ikke opplyse om grunnlaget for e-skatten, for å unngå mer oppmerksomhet i saken og derved satse på å tie saken i hjel?

Det er nærliggende å tro dette, og vi vet fra før at den enkelte huseier ikke orker, eller har ressurser, til å ta opp kampen mot kommunen på individuell basis.

Det er kanskje derfor et samorganisert næringsliv slipper unna uten skatteøkning, eller faktisk får redusert skatten, ved omklassifisering til arealfunksjoner med lavere sjablongverdi. Sluttsummen for næringslivet er fortsatt på ca. 40 mill. kroner, og vi andre må ta smellen med en økning med ca. 35 mill. til en ny totalsum på ca. kr 100 mill.. kroner.

Skal vi håpe på at dette huskes ved "neste korsvei" når våre politikere skal velges?

La meg også nevne låneopptaket i Lillehammer kommune som etter rådmannens forslag nå skal øker fra 75 til 120 % av LK sitt totale årsbudsjett. Det betyr nytt låneopptak på nesten 700 mill.kroner i 2018. Dette er en dramatisk manøver for å skyve de økonomiske utfordringene foran seg. De blir ikke borte, men kommer i retur med full tyngde i årene fremover. Kan dette være medvirkende årsak til at rådmenn stadig skifter jobb når Robekliste-plass nærmer seg og fylkesmannen må gripe inn?

Jeg velger å bruke fargerike Sanna Sarromaa sin feilomskriving av «fulle norske sjømenn» i den korrekte versjonen: Å bruke penger som en full norsk sjømann.
Det positive i denne elendigheten var at sjømannen i det minste hadde arbeidet og tjent sine pengene. Det vi ser nå er at vår kommuneadministrasjon, velsignet av politikerne, tillegger seg samme levesettet med penger de ikke har. 

Og kostnaden for såkalte selvfinansierende tjenester ser heller rådmannen til å ha fokus på. De prisjusteres og fordeles på innbyggerne, uten å fokus på om prisnivået har et riktig og konkurransedyktig nivå. Dette temaet får jeg utdype senere.

Ett er sikkert; det ligger svært store utfordringer i økonomien til Lillehammer kommune framover.

Dagens strategi er rett og slett ikke bærekraftig for å bruke et allerede ødelagt uttrykk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags