Hvor har Lillehammer Ap, SV og V tenkt å kutte for å betale den elleville lånefesten?

- Akkumulert i de fire årene har lånekameratene i Ap, SV og V, gjennom sin elleville pengebruk bidratt til å øke driftskostnadene med til sammen utrolige 260 mill., skriver Hilde Jorunn Hoven.

- Akkumulert i de fire årene har lånekameratene i Ap, SV og V, gjennom sin elleville pengebruk bidratt til å øke driftskostnadene med til sammen utrolige 260 mill., skriver Hilde Jorunn Hoven. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Ap fikk hele 45,5 % av stemmene ved forrige valg, og har sammen Venstre med 7,3 % og SV med 4,1 %, til sammen 28 av 47 plasser i Lillehammer kommunestyre. De tre partiene sitter i posisjon og har i praksis all politisk makt i kommunen.

GD har skrevet artikler om kommuneøkonomien i Lillehammer, for eksempel den 18. mars i fjor, med overskriften «Lillehammer-økonomien på bedringens veg med solid pluss i fjor».

Slike overskrifter kan skape et feilaktig inntrykk hos innbyggerne av at økonomisituasjonen i kommunen er god, noe den aldeles ikke er. For selv om drifta riktig nok har vært i balanse i inneværende kommunestyreperiode, har posisjonspolitikerne påført kommunen en enorm gjeldsbyrde som antakelig vil bli uoverkommelig å håndtere.

For Ap, SV og Venstre har nemlig sagt ja til alle mulige byggeprosjekter. De har undertrykt ethvert forsøk fra enkelte av oss andre politikere på å få belyst de økonomiske konsekvensene av de enorme låneopptakene.

Her vil jeg legge til at selv om Høyre undervegs har stilt en del spørsmål om pengebruk, har de likevel i sak etter sak, støttet opp om «investeringene».

I starten av denne kommunestyreperioden hadde Lillehammer kommune en gjeldsgrad på om lag 62,5 %. (Gjeldsgrad er netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter.) Vi lå dermed litt over handlingsregelen på 60 %. Vi i Sp foreslo derfor å tråkke litt på lånebremsen.

Men det var Ap, SV, V og H ikke enige i. Deres løsning når «kredittkortet» var overtrukket, var ikke å bruke mindre penger, men å øke «kredittgrensa». De vedtok dermed å heve handlingsregelen fra 60 til 75 %. Heller enn å bremse pengebruken, ville de gi gass. Dette skulle vise seg å bli starten på en aldeles ellevill, kommunal lånefest som antakeligvis mangler sidestykke.

For det gikk ikke mer enn to år før også den nye handlingsregelen var overskredet. Ved inngangen til 2018, var gjelda oppe i 78,4 %.

Men lånefesten stoppet på ingen måte her; i budsjett og økonomiplanen for 2019- 2022, litt bortgjemt på side 72, framgår det bl.a. at de skal ta opp nye lån pålydende 0,9 MRD kr i 2019 og at gjeldsgraden vil øke til ufattelige 175 % i 2022. 

Man skulle tro Ap, SV og Venstre på et tidspunkt i 2018 dermed ville stanse pengebruken, men det motsatte skjedde. 2019 er tross alt valgår!

Rådmannen har regnet seg fram til at betaling av avdrag og renter med en øking i lånegrad til 175 % i 2022 vil medføre en årlig økning i driftskostnad i forhold til i 2018 da lånekostnadene var 98 mill., på:

43 mill. mer i 2019 -til 141 mill.

60 mill. mer i 2020 -til 158 mill.

74 mill. mer i 2021 – til 172 mill.

83 mill. mer i 2022 -til 181 mill.

Akkumulert i de fire årene har lånekameratene i Ap, SV og V, gjennom sin elleville pengebruk bidratt til å øke driftskostnadene med til sammen utrolige 260 mill. Det betyr at politikerne må finne inndekning for til sammen 280 i ekstra utgifter i de fire årenes budsjetter. 

Og utgiftene stopper ikke i 2023. Det er bare det at vi ikke vet tallene deretter.

Situasjonen er alvorlig. Utsiktene blir ekstra dystre når vi allerede er på 380. plass på kommunebarometeret for pleie og omsorg og på 6. plass for eiendomsskatt. Vi står dårlig rustet for ei gjeldskrise.

For å gi et bilde av hvor mye 260 mill. er, er driftsbudsjettet på ca. 1,6 mrd. Det koster ca. 176 mill. i året å drive Helsehuset inkl. gartnerhagen og bo- og servicesentrene. Skifestivalen kostet 5,5 mill. Ellers ville man kunne drive Saksheim skole i 130 år for denne summen.

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvor lånekameratene i Ap, SV, V eller for så vidt i H, som har brukt penger som fulle sjømenn i land og dermed brakt kommunen inn i dette fryktelige gjelds- uføret, har tenkt de skal finne penger nok til å betjene låna og samtidig levere gode nok tjenester til innbyggerne?

Om du heller ikke skjønner det, kan det være lurt å få svar på det før du bestemmer hvem du vil gi tilliten ved valget til høsten.

Derfor synes jeg at neste gang noen dytter ei rød rose eller en blå ballong i hånda di, at du skal spørre. 

Hilde Jorunn Hoven

Kommunestyrerepresentant for Senterpartiet

Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags