Mestring hele livet – kommunedelplan helse og omsorg 2018–2028

Et av få tallfestede begrep i delplanen er at antall demente ventes å øke med 192 fra 2018 til 2028 – mer enn det dobbelte av foreslått økning i antall heldøgnsplasser.

Et av få tallfestede begrep i delplanen er at antall demente ventes å øke med 192 fra 2018 til 2028 – mer enn det dobbelte av foreslått økning i antall heldøgnsplasser. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg 

Øyvind Aamodt beskriver i GD 5 desember tilstanden i hjemmetjenesten på Lillehammer. Dersom beskrivelsen er i nærheten av å være riktig er det å beklage at politikerne som står ansvarlige for delplanen for helse og omsorg ikke har benyttet anledningen til å legge tydelige føringer for kommunens budsjettarbeid gjennom delplanen.

Planen er på 48 sider, men satt på spissen er det tilstrekkelig å lese forordet for å innse at de øvrige 47 sidene nærmest er en opplisting av oppgaver.

Sitat forordet: «De økonomiske rammene for kommunens virksomhet fastlegges i økonomi- og handlingsplanen. Det er her de reelle økonomiske prioriteringer finner sted. Det er opp til kommunestyret å følge opp, slik at tiltakene iverksettes.»

«Når planen skal iverksettes, er det ikke bare et ansvar for helse- og omsorgssektoren selv. Politikerne har også et ansvar for å bidra til gode løsninger.»

I klartekst kan de to sitatene sammenfattes slik: Fagfolkene som arbeider i helse- og omsorgssektoren må gjerne ha meninger om hvilke tiltak som er nødvendige, men det er politikernes styringsrett over økonomien som bestemmer hva som blir gjort. Det siste er en selvfølgelighet, men når de som står ansvarlige for planen ikke gjør noe forsøk på påvirke budsjettprosessen ved i større grad å vektlegge betydningen helse og omsorg har for innbyggerne må en spørre seg selv hvorfor.

Er det for å ha frihet til å kunne ta lett på økonomiske realiteter innen helse og omsorgssektoren i budsjett og planarbeid?

Delplanen har nemlig ingen tallfesting av ressursbruken verken for total ressursbruk eller i det enkelte arbeidsområde innen sektoren. Alle som strever med et husholdningsbudsjett vet at uten å tallfeste inntekten, les ressursbruken, er det umulig å lage noen meningsfylt plan.

Det må forutsettes at ledelsen av helse og omsorgsarbeidet har så vel fag- som økonomikompetanse. Hvorfor har ikke fagfolkenes stemme kommet tydelig fram i delplanen? Å ramse opp arbeidsområdene innen sektoren og å gjøre rede for avgrensningen mot andre kommunale aktiviteter kan knapt kalles noen faglig utfordring.

I parentes: Det eneste konkrete tiltaket som kommer ut fra delplanen er at rådmannen innstiller på at det skal opprettes nye 70 plasser for heldøgnsomsorg i planperioden.

Et av få tallfestede begrep i delplanen er at antall demente ventes å øke med 192 fra 2018 til 2028 – mer enn det dobbelte av foreslått økning i antall heldøgnsplasser.

Noen bedre dokumentasjon på behovet for tallfesting av nåværende og fremtidig ressursbruk i helse og omsorgssektoren kan knapt tenkes.

At kommunens administrasjon og sentrale politikere kjenner ressursbruken er selvsagt, men det er like selvsagt at velgerne blir kjent med hvorledes kommunens ressurser blir brukt/planlagt brukt for å dekke nåværende og fremtidige krav i helse og omsorgssektoren. Her er det like selvfølgelig at det følger med en konsekvensanalyse av fremtidige forslag til vedtak siden det dreier seg om kommunens evne til å dekke innbyggernes behov for primære tjenester.

Følgene av vedtaket om å fjerne 40 stillinger innen helse og omsorg for noen år tilbake er særdeles tydelige i Aamodts beskrivelse av dagens tilstand. Sporene burde skremme.

Les også: Hva gikk feil i hjemme-tjenesten?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags