To uavhengige vannforsyninger for Lillehammer?

UGJORT OM VANN: Nytt vannverk i Lillehammer er skissert. Men hva med arbeidet for å utvikle en alternativ reservevannkilde, spør Ola E. Skrautvol.

UGJORT OM VANN: Nytt vannverk i Lillehammer er skissert. Men hva med arbeidet for å utvikle en alternativ reservevannkilde, spør Ola E. Skrautvol. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Med referanse artikkel fra Lillehammer kommune ved VA-sjef Stine Holmøy 22.5 og mitt innlegg 27.5 har jeg fått tilgang på ytterligere og vesentlig informasjon i saken.

Jeg hevdet at kommunen bare hadde utført en del av oppdraget, da reserveforsyning ikke var omtalt verken med løsning eller kostnader, ved politisk klarsignal til bruk av 253 millioner for nytt vannforsyning på Hovemoen.

Med den informasjonen jeg nå har fått tilgang på så viser det seg at Tjenesteområde Vann- og Avløp har holdt på med undersøkelser og utredninger på alternativ vannkilde helt fra 2014. Jeg kan ikke se at denne dokumentasjonen er tilgjengelig på kommunens nettsider?

Disse omfattende og krevende undersøkelsene må ha kostet utallige millioner, men har dessverre bare fulgt ett eneste spor; nemlig etablering av ytterligere en ny grunnvannskilde.
Structor Geomiljø as, Løvlien Georåd as, Akershus Grunnboring as og Båsum Brønnboring as har, sammen med kommunen, styrt denne prosessen.

Mitt spørsmål til Lillehammer kommune er i hvilken grad har våre politikere og rådmannen har vært involvert i dette arbeidet mht. strategi for alternativ reservevannkilde og tilhørende kostnader?

Ny uavhengig vannkilde: Kommunen har hittil gjennomført kartlegging for ny vannkilde på åtte stk lokasjoner i Lågendeltaet. Konklusjonen for disse omfattende arbeidene synes å være at Sandvaodden er den eneste aktuelle stedet for ny fremtidig grunnvannskilde.

Når vi vet at akkurat denne plasseringen båndlegger den eneste landbrukseiendommen som er i området, Haavemoen, kan vi spørre hvilke interesser og hensyn som blir prioritert i kommunen?

Alternativet med Mjøsa som ny reservevannkilde krever ikke en eneste ny utredning med millionbruk av innbyggernes penger. De rapportene foreligger allerede hos våre Mjøsa-naboer i sør. Men det sporet har ikke kommunen valgt å følge.

Vi snakker om to uavhengige vannforsyninger for Lillehammer og da skal også sikkerhet tilknyttet sabotasje og hærverk være en del av risikovurderingen. Når kommunen satser på at reservevannkilden også skal behandles i felles nytt bygg på Hovemoen kan en brann, eksplosjon eller sabotasje, sette begge vannforsyningene ut av spill.

Kan vi kalle dette for to uavhengige og sikre vannforsyninger?

Hvorfor legger ikke kommunen ut informasjon og kostnader for utvikling av prosjekter, til Tjenesteområde for vann- og avløp og planlagt ny vannforsyning, til sine innbyggere på sine nettsider?

Bare på denne måten får også våre innbyggere mulighet til å «kikke i kortene» på hvordan egne gebyrpenger brukes til kommunale investeringer og drift.
Meroffentlighet er et ønsket prinsipp for offentlig sektor, jf. blant annet rapporten «Operasjon døråpner» som er laget i etterkant av offentlighetsloven, der hensikten var å gi media og innbyggere økt innsyn.

Slik prosjekter gjennomføres «stykkevis og delt» i kommunen, uten et helhetlig bilde for løsning eller kostnader, så mistes oversikten. Våre politikere, uten fagbakgrunn på området, må da gjøre sine vedtak med «bind for øynene og propper i ørene» med følgende utsagn: Vi må stole på fagfolkene våre! 
Og hvem er egentlig disse fagfolkene; innleide konsulenter, rådgivere og entreprenører? 
Og hvilket ansvar har disse for kommunens og innbyggernes økonomi?

Så inntil mer informasjons fra Lillehammer kommune legges åpent står fortsatt mitt utsagn med "smør på flesk til dobbel pris" i vannforsyningssaken!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags