Vi har hørt det før - store problemer i helse og omsorg

REPRISE: Vi har hørt det før, skriver opposisjonspolitikere om situasjonen innen helse og omsorg i Lillehammer. Rådmannen informerte tirsdag om ny budsjettsprekk. Fra venstre ordfører Espen Granberg Johnsen, rådmann Tord Buer Olsen og varaordfører Ingunn Trosholmen.

REPRISE: Vi har hørt det før, skriver opposisjonspolitikere om situasjonen innen helse og omsorg i Lillehammer. Rådmannen informerte tirsdag om ny budsjettsprekk. Fra venstre ordfører Espen Granberg Johnsen, rådmann Tord Buer Olsen og varaordfører Ingunn Trosholmen.

Av
DEL

Leserinnlegg
I desember 2017 gjorde kommunestyret det vi alltid gjør på den tiden, vi vedtok et budsjett for året og oppfordret til budsjettdisiplin i alle tjenesteområder. Da første kvartalsrapport skulle behandles, skjedde det som har skjedd så altfor ofte før; det var for lite penger på helse og det måtte tilføres ekstra millioner. I sånne tilfeller er det betimelig å stille spørsmålet; Var det helse og omsorg som ikke evnet å følge et oppsatt budsjett eller var det politikerne som vedtok et urealistisk budsjett?

På formannskapsmøtet denne uken viste Rådmannen, ved kommunalsjef Bjørn Lie, frem tallene for anvendt tid hos brukerne av Hjemmetjenesten. En av grafene viste at vi ikke én eneste uke i hele 2018 har vært i nærheten av budsjettet som ble lagt i desember 2017. Ikke en gang i den første uken av januar. Vi mener derfor at det er rimelig å hevde at budsjettet aldri var realistisk.

Forklaringene på hvorfor det har gått galt denne gangen er mange, og helt sikkert riktige nok. Problemet er at dette er en historie vi har hørt så altfor mange ganger før. Politikerne vedtar et budsjett, budsjettet sprekker, det settes i gang drastiske strakstiltak, det blir uro blant brukere og ansatte i tjenesten, politikerne bevilger mer penger og så begynner vi på igjen neste år.

Opposisjonspartiene H, KrF, Frp, MDG og R mener at det er på tide å se på om systemene vi har for politisk styring gjennom året er gode nok. I formannskapet hevdet både Ap og SVs gruppeledere at joda, det systemet vi har er godt nok. Men hvorfor feiler vi så ofte da? Hvorfor begrenser politikerenes rolle seg til å kaste penger på problemer som har fått utvikle seg til å bli en krise gang på gang på gang? Hvorfor vil ikke posisjonen en gang diskutere om det finnes bedre løsninger for politisk styring og medvirkning i budsjettprosessen, slik vi foreslo i forbindelse med budsjett 2018? Vi har foreslått mulige endringer, men er åpne for andre løsninger så lenge vi får til å styre bedre enn i dag. Både brukere og ansatte fortjener større forutsigbarhet enn det vi kan by på nå.

Forklaringene på krisene som oppstår i tjenesteområde helse og omsorg inneholder ofte begreper som “vi bare måtte bruker mer penger”, “det var krise”, “vi hadde ikke noe annet valg”. Å male seg inn i et hjørne med bare ett handlingsalternativ for å komme videre, kjennetegner organisasjoner i krise. Vi kan ikke, som politikere, se på at vi legger opp til en styring som setter kommunen i konstant krisemodus. Hvorfor ble ikke turnus sagt opp så fort man så at den man hadde ikke var rett? Hvorfor må man vente fra mars/april- hvor krisen topper seg til 5. november før ny turnus er på plass? Hvorfor gjenkjenner vi ikke krisen før den er et faktum? Vi etterlyser bedre systemer for å trekke ut læringspunkter de gangene det går galt. Dersom vi ikke evner å lære av våre feil er vi dømt til å gjenta dem gang på gang. Hva vil posisjonspartiene Ap, SV og Venstre gjøre for å bedre situasjonen? Til nå har vi bare hørt at de er fornøyd med egen styring. Har de egentlig grunn til det?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags