Nå må vi finne løsninger på det alle lurer på: Hva skal vi leve av her i framtida? 

De siste 20 årene har det vanligste svaret på hvordan det skal bli liv laga i Gudbrandsdalen vært at vi må «skape arbeidsplasser der folk bor». Lokal og regional næringsutvikling og politikk har i stor grad vært bygget rundt denne forutsetningen. 

Hva om det er stikk motsatt - at vi må skaffe de rette folka først, som har med seg, er ansatt i eller skaper sin egen arbeidsplass?

Torill Bye Wilhelmsen, Vågå

Gründer av Fjellflyt AS og initiativtaker til BETA Coworking space, nominert til beste norske Coworking space i Nordic Startup Awards 2017

I arbeidsmarkedet skjer det nå en stille revolusjon. Langt færre enn før er tradisjonelle arbeidstakere som jobber på bedriftens eget kontor. Mange har blitt coworkere som jobber selvstendig fra et av verdens 14411 coworking spaces. De deler verdiene coworking-bevegelsen er bygget på; samarbeid, åpenhet, deling, mangfold og innovasjon.

Coworkere kan deles inn i tre grupper:

- Selvstendig næringsdrivende som frilansere, konsulenter og coacher.

- Gründerbedrifter med team og eiere av små bedrifter

- Ansatte i store bedrifter (Facebook, Microsoft, Airbnb, IBM, E&Y, Cisco har alle coworkere).

Mange coworkere er avstandsarbeidere (remote workers). De befinner seg på et annet fysisk sted enn der oppdragsgiveren er, og får oppdrag enten via arbeidsgiveren eller via egne nettsider. Et søk jeg gjorde i dag ga treff på jobber innen regnskapsføring, kundebehandling, programmering, tekstforfatter, prosjektledelse, markedsføring, oversetting, salg, opplæring, HR, redaktør, virtuell assistent, webutvikling, helseanalytiker, lærere ved universiteter, høyskoler og digitale læringsplattformer.

Dette er jobber som i mange tilfeller er midt i blinken for en gruppe bygdene har slitt med å tiltrekke seg, nemlig høyt utdannede, unge kvinner som har karriereambisjoner og er interessert i en fleksibel, godt betalt jobb. 

For mange i den generasjonen som nå flytter ut fra bygda for å ta høyere utdanning, betyr at det vil være etterspørsel etter kompetansen deres om de vil flytte hjem igjen. Tidligere kunne man utdanne seg «bort» fra bygda og lokalsamfunn følte at de «mistet» hele kull med ungdom. Nå kan de skape sin egen arbeidsplass og bosette seg der det finnes et coworking-miljø.

Coworking er den nye normalen, en stor industri som har snudd det tradisjonelle arbeidslivet på hodet. I USA regner de med at 40-55 prosent av arbeidsstokken vil være coworkere innen 2020. I følge 2018 Global Coworking Forecast forventes det at 5,1 millioner mennesker jobber fra over 30.000 Coworking spaces innen 2022.

Denne statistikken viser at coworkere ikke er en gjeng hipstere som har gått lei av å håndbrygge på hjemmekontoret og gått sammen om å kjøpe seg kaffemaskin. Antall coworkere øker med 24 prosent i året, noe som endrer arbeidslivet så fort at hvis vi vil ta del i veksten må vi gjøre oss attraktive, synlige og relevante. 

LIV LAGA - GD-fokus på utvikling i distriktet

Færre innbyggere – og eldre innbyggere. Utviklingstrekkene preger mange distriktskommuner - også i Gudbrandsdalen.

GD har invitert en rekke kvinner til å skrive om sine tanker, sine ideer, sine drømmer, sine framtidshåp for hva som skal til for å gi innhold til slagordet «Liv Laga – utvikling i distriktet».

Hva bør gjøres annerledes? GD ønsker debatt og oppmerksomhet om temaet.

Gudbrandsdalen kan bli et paradis for coworkere, om vi gjør de rette grepene nå. 

På BETA Coworking space i Vågå planlegger vi en europeisk coworking-festival, fordi kvalitetene vi har i Gudbrandsdalen er attraktive for veldig mange.

Min oppfordring er at vi istedenfor å kjempe motstrøms mot en sterk sentraliseringstrend heller lærer oss å surfe på bølgen av eksplosiv global coworkingindustri. 

Politikerne må slutte å se i bakspeilet for å lage ny politikk. Vi skal skape framtida vår her i dalen og da trenger vi vilje til å gå vår egen vei - og visjonærer som kan lede oss dit.  

For arbeidsplassene kommer. Spørsmålet er om de kommer hit.