Dagens ledere i Gudbrandsdalen må tørre å velge annerledes

MANGFOLD: Hedløv Engh tar til orde for variert kompetanse for å sikre grunnlag for vekst, slik som i Norsk kleber på Otta. Ordfører Dag Erik Pryhn på besøk hos Egbert van de Schootbrugge og Hans Gunnar Rosten. Næringssjef Torfinn Stenersen t.h.

MANGFOLD: Hedløv Engh tar til orde for variert kompetanse for å sikre grunnlag for vekst, slik som i Norsk kleber på Otta. Ordfører Dag Erik Pryhn på besøk hos Egbert van de Schootbrugge og Hans Gunnar Rosten. Næringssjef Torfinn Stenersen t.h. Foto:

Av
DEL

Liv Laga 


I GDs debattserie «Liv Laga»
har det kommet mange gode synspunkter fra kvinner i Gudbrandsdalen om hva som skal til for å styrke den videre utviklingen. Her er noen betraktninger ...

Mangfold; regionen bør i større grad omfavne mangfoldet. Mangfold, i form av kjønn, alder, etnisitet, kompetanser og interesser, skaper større dynamikk og utvikling i organisasjoner og samfunn.

En studie fra konsulentselskapet McKinsey fra 2015 fastslår en klar sammenheng mellom mangfoldet i en bedrifts ledelse og dens lønnsomhet.

I Gudbrandsdalen trenger vi både nye «start-ups» og videreutvikling av eksisterende næringsliv.

Det offentlige trenger også fornyelse.

Nye impulser og kompetanser fra mennesker med forskjellig bakgrunn vil hjelpe stort.

Derfor bør dagens ledere i Gudbrandsdalen utfordres til å tørre – tørre å velge annerledes når de ansetter nye folk eller støtter et prosjekt. Sats på det mer ukjente og usikre.

Vi trenger flere kvinnelige ledere, flere innvandrere, flere unge, flere med høy utdanning og flere innovatører.

Arenaer for samhandling, eller co-working spaces, som de også kalles, har heldigvis nådd Innlandet og Gudbrandsdalen. Lillehammer har sin Hub, Ringebu sitt Innovasjonssenter, vi har Hub Otta og BETA i Vågå.

Disse arenaene gir impulser og kompetansepåfyll, i tillegg til at de dekker basale behov for infrastruktur, god kaffe og sosiale nettverk på tvers av bransjer. Det er ingen tvil om at mange gode ideer har blitt unnfanget rundt kaffetrakteren!

Deltidsinnbyggere bør også kobles på – sammen med etablert næringsliv.

Kanskje er det i skjæringspunktet; ungt entreprenørskap, etablert næringsliv og kapital og erfaring fra hytteeierne det nye næringslivet i Gudbrandsdalen skapes?

Hallvard Grotli i GD, og flere med ham, mener den sterke veksten i hyttebygging bør bremses.

Hyttebyggingen har vært en svært viktig driver for den økonomiske utviklinga i fjellregionene våre de siste 25 årene, men jeg støtter Grotli i at det heretter bør tenkes annerledes!

Det er sårbart å satse primært på barnefamilier i det sentrale østlandsområdet, og utbyggere og regulerende myndigheter bør tenke nytt.

Veksten vil trolig komme fra andre segmenter og markeder, også det internasjonale. Da vil det være behov for flere hoteller og leilighetskomplekser med en høy grad av servicefunksjoner som en del av et integrert tilbud. Selvsagt utviklet på en bærekraftig måte for natur, miljø og innbyggere.

I Hemsedal, på Beitostølen og i Trysil tar de nå konsekvensen av dette. Nye flyplasser i fjellregionene og bedre infrastruktur vil bringe flere utenlandske turister på hyppige besøk. Har vi det de etterspør m.t.p. opplevelser, mat og overnatting?

Innovasjon Norges turistundersøkelse viser at de ønsker et større mangfold av aktiviteter og overnattingstilbud enn det vi kan tilby i dag.

Her ligger muligheten for både nye gründere og etablerte virksomheter i Gudbrandsdalen.

Christian Hedløv Engh Direktør, Innovasjon Norge Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags